Smestad (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(overskrift, folketallet i 1930) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Øvre Smestaddam.jpg|Øvre Smestaddam en vårdag.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012).}} | <onlyinclude>{{thumb|Øvre Smestaddam.jpg|Øvre Smestaddam en vårdag.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012).}} | ||
'''[[Smestad (Oslo)|Smestad]]''' er et boligområde i bydelene [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Oslo]]. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, 'Smed'. Smestad grenser mot [[Makrellbekken (Oslo)|Makrellbekken]] i vest, [[Hoff]] og [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] i sør, [[Borgen]] i øst og [[Holmen (Oslo)|Holmen]] i nord. [[Sørkedalsveien]] utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.</onlyinclude> | '''[[Smestad (Oslo)|Smestad]]''' er et boligområde i bydelene [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Oslo]]. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, 'Smed'. Smestad grenser mot [[Makrellbekken (Oslo)|Makrellbekken]] i vest, [[Hoff]] og [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]] i sør, [[Borgen]] i øst og [[Holmen (Oslo)|Holmen]] i nord. [[Sørkedalsveien]] utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.</onlyinclude> | ||
== Deling og utparsellering == | |||
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen [[Hovedøya kloster]], og ble senere krongods, hvilket den var til [[1682]]. I [[1700]] ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker, men var ute av bruk i [[1598]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 5.</ref> | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. I 1912 ble Smestadbana (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. Smestad har i dag brannstasjon i [[Ullernchausseen]] 26 (bygd 1931), skole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[Peder Hofflund]]), der [[Bakkekroen]] har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden [[2011]]. Per dags dato er Smestad stoppested både på Røabana og Kolsåsbana. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert. | Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. I 1912 ble Smestadbana (som gikk [[Majorstua]]-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover [[mellomkrigstida]]. Smestad har i dag brannstasjon i [[Ullernchausseen]] 26 (bygd 1931), skole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt [[Peder Hofflund]]), der [[Bakkekroen]] har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden [[2011]]. Per dags dato er Smestad stoppested både på Røabana og Kolsåsbana. I tillegg er Smestadkrysset mellom [[Sørkedalsveien]] og Ullernchauseen ([[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]]) særdeles trafikkert. | ||
[[Bilde:Smestad stasjon.JPG|thumb|Smestad stasjon.]] | [[Bilde:Smestad stasjon.JPG|thumb|Smestad stasjon.]] | ||
== Folketallet == | |||
I 1930 bodde det 1010 personer i 152 hus på Smestad.<ref>Norsk Allkunnebok (1948).</ref> | |||
== Se også == | == Se også == | ||
* [[Stavkirker i Oslo]] | * [[Stavkirker i Oslo]] | ||
| Linje 17: | Linje 24: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Artikler om gardene og området i ''[[Oslo byleksikon]]'', 5. utgave, 2010. Red: Knut Are Tvedt. | * Artikler om gardene og området i ''[[Oslo byleksikon]]'', 5. utgave, 2010. Red: Knut Are Tvedt. | ||
*''Norsk Allkunnebok - 1. bandet'', Oslo 1948. | |||
* [http://snl.no/Smestad/villastr%C3%B8k_i_Oslo Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012]. | * [http://snl.no/Smestad/villastr%C3%B8k_i_Oslo Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012]. | ||
Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 11:16
Smestad er et boligområde i bydelene Vestre Aker og Ullern, Oslo. Navnet er opprinnelig et gardsnavn, og kommer av norrønt Smiðsstaðir, av mannsnavnet Smiðr, 'Smed'. Smestad grenser mot Makrellbekken i vest, Hoff og Skøyen i sør, Borgen i øst og Holmen i nord. Sørkedalsveien utgjør grensa mellom bydelene, slik at nordsida tilhører Vestre Aker, sørsida Ullern.
Deling og utparsellering
Smestad gard tilhørte i høymiddelalderen Hovedøya kloster, og ble senere krongods, hvilket den var til 1682. I 1700 ble garden sjøleiergard, etter at oppsitteren Jacob Olssøn Smestad kjøpte den. Det er fastslått at det har stått stavkirke på Smestad i middelalderen, denne er omtalt i Jens Nilssøns visitasbøker, men var ute av bruk i 1598.[1]
I 1728 ble garden delt. Den fradelte garden fikk navnet øvre Smestad (gnr. 32/3), mens den opprinnelige ble hetende nedre Smestad (gnr. 32/1). Sistnevnte lå omtrent der Holmenveien 82 ligger nå. Den brant i 1914, ble kjøpt av Aker kommune i 1922, og er helt utparsellert. Rester av muren kan sees i Helleveien. Førstnevnte har adressa Hoffsveien 67, er også stort sett utparsellert, men våningshuset, som er i sveitserstil, er bevart. Gardene hadde følgende husmannsplasser i 1771: Makrellbekken, Trasop og Hougerud. senere også Heggeli og Jøtulstuen. Makrellbekken, opprinnelig Markskillebekken, markerte gardenes vestgrense.
Nedre og Øvre Smestaddam ble anlagt i henholdsvis 1886 og 1899. I 1912 ble Smestadbana (som gikk Majorstua-Smestad) åpnet, og utparselleringen kom for alvor i gang da, og fortsatte utover mellomkrigstida. Smestad har i dag brannstasjon i Ullernchausseen 26 (bygd 1931), skole (åpnet 1938) og en del forretningsgårder fra 1930-årene ved Smestadkrysset. Disse omfatter den funksjonalistiske Handelssentralen (arkitekt Peder Hofflund), der Bakkekroen har drevet i 2. etasje siden begynnelsen. I 1. etasje har Saga eiendomsmegling holdt til siden 2011. Per dags dato er Smestad stoppested både på Røabana og Kolsåsbana. I tillegg er Smestadkrysset mellom Sørkedalsveien og Ullernchauseen (Ring 3) særdeles trafikkert.
Folketallet
I 1930 bodde det 1010 personer i 152 hus på Smestad.[2]
Se også
Referanser
- ↑ Jens Nilssøns visitasbøker, side 5.
- ↑ Norsk Allkunnebok (1948).
Kilder
- Artikler om gardene og området i Oslo byleksikon, 5. utgave, 2010. Red: Knut Are Tvedt.
- Norsk Allkunnebok - 1. bandet, Oslo 1948.
- Artikkel om Smestad i Store Norske Leksikon, lest 16.03.2012.