Skribenter
53 258
redigeringer
→Bondesamvirke: Godt bærår i 1976
(holder med et bilde i onlyinclude) |
(→Bondesamvirke: Godt bærår i 1976) |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
== Bondesamvirke == | == Bondesamvirke == | ||
At snåsningen var/er opptatt av bondens virke, kommer neppe som en stor overraskelse. Flere av de ledende krefter innen Handelsforeningen har da også hatt direkte band til jord- og skogbruk samt bondens øvrige tarv. | At snåsningen var/er opptatt av bondens virke, kommer neppe som en stor overraskelse. Flere av de ledende krefter innen Handelsforeningen har da også hatt direkte band til jord- og skogbruk samt bondens øvrige tarv. | ||
Fra [[1906]] startet foreningen salg av varer for [[Snåsa landbruksforening]] mot 1,5% provisjon og i [[1932]] overtok Handelsforeningen [[Snåsa innkjøpslag]]. Fra 1. januar 1932 ble foreningen opptatt og godkjent som underavdeling av [[Felleskjøpet i Trondheim]]. [[1934]] ble et særs vanskelig år for bøndene – også i Snåsa, der flere gårder ble pantsatte for gjelda de hadde til Handelsforeningen, og samme år overtok Handelsforeningen [[Snåsa egglag]]. | Fra [[1906]] startet foreningen salg av varer for [[Snåsa landbruksforening]] mot 1,5% provisjon og i [[1932]] overtok Handelsforeningen [[Snåsa innkjøpslag]]. Fra 1. januar 1932 ble foreningen opptatt og godkjent som underavdeling av [[Felleskjøpet i Trondheim]]. [[1934]] ble et særs vanskelig år for bøndene – også i Snåsa, der flere gårder ble pantsatte for gjelda de hadde til Handelsforeningen, og samme år overtok Handelsforeningen [[Snåsa egglag]]. | ||
Men ellers ble det i alle år tatt i mot bær og vilt fra omliggende distrikter. Eksempelvis ble det i 1976 levert inn 9 tonn multer i 1976. Folket i Lierne oppdaga at kooperativet i Snåsa betalte mer for bæra enn de fikk lokalt, derfor det store volumet hit det året. Det ble også levert betydelige mengder vilt til handelslaget. | |||
== Tilknytning til NKL == | == Tilknytning til NKL == | ||