Snåsa Handelsforening: Forskjell mellom sideversjoner

== Oppstarten ==

8. oktober 1878 ble Snaasens Handelsforening anmeldt firmaregisteret underlagt Inderøens Fogderi. Nå het det at utsalget skulle skje fra «Gaaarden Sem vestre Løbe No 28a». Forretningen ville i følge [[Joralf Gjerstad]]s nedtegnelser bli bestyrt av «Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Kirkesanger Gunerus Larsen» Anmeldelsen presiserte ellers at «Ingen af Foreningens Medlemmer eller dens Bestyrelse er personlig ansvarlig foor dens Forpliktelser og i Tilfælde af Forretningens Ophør afgjøres Foreningens Forpligdelser til trediemand forlods af de under bestyrelse havendes midler».  

15. oktober 1878 åpna utsalget fra Seem og fram til 15. april neste år omsatte foreningen varer for kr 7.014,58 , hvorav foreningens medlemmer hadde handlet for  3.186,96, som i neste omgang ga 10%  i utbytte! Det øvrige overskuddet; kr 382,77 ble godskrevet reservefondet.

== Egne hus for 1700 kroner ==

Man ville ha eget hus, og en byggekomite ble valgt som [[13. mars]] [[1880]] la fram en todelt innstilling, der alternativet med kjøp av tomt på prestegården ble den som gikk seirende ut. Resultatet så man ved utgangen av året;«Butikk, Kontor, et lite Pakværelse og Bageri med Sideværelse samt en liden Udhusbygning» på «Bostadlandet», der kostnadene hadde beløpt seg til «omtrent kr. 1.700,-».

== Bakeri ==

Vi så foran at det allerede i 1880 var lagt inn et bakeri i Snaasens Handelsforenings hovedlån ved Viosen. På styremøte [[24. februar]] [[1884]], under sak 2 om handelsbetjenten og kassererens instruks heter det blant annet at begge er forpliktet til å være tilstede på «Brødboden for at sælge Brød fra kl. 1 – ½ 3». Men hvem bakeren var – se det fant vi ikke ut før en bakerlærlingekontrakt ble opprettet med Petter Bostad Olsen per [[1. april]] [[1888]]. Her framgår det at bakersvennen da var I. K. Myrslo. Peter Bostad måtte ta siste året av læretida si i [[Trondheim]]. Og i [[1904]], da Handelsforeninga igjen søkte ny baker var han en av 26 søkere til stillingen. Men ut fra at han ikke kunne framlegge legeattest, fikk han ikke stillingen: Han var angrepet av tidens store folkesykdom; [[tuberkulose]], og døde av dette i [[1910]]. Gjerstad hevder at det ble Martin Rohde «af Steinkjer» som ble antatt til en lønn av kr 20,- per uke, mens [[Nikolai Kjenstad]] forteller at brødrene Martin og Gerhard Rohde kom til bakeriet i 1904.

== Foreningen vokser ==

20-årsjubileet ble feiret både med toddy og kaffe – og da regnskapet for 1898 ble framlagt viste det blant annet at det ble gitt 10% utbytte til medlemmene som hadde handla for vel 55.000 kroner, mens ikkemedlemmer fikk et utbytte tilsvarende 5% av oppgitt salg kr 5.077,-.

I [[1901]] fikk Nikoline Østvik ansettelse som kassadame med en årslønn på 300 kroner. Av tilgjengelige kilder vet vi ikke mer om kvinner i Handelslaget før det per [[29. april]] i [[1932]] ble foretatt en lønnsjustering for de ansatte. Der går det fram at handelsbetjentene Amanda Svarva og Klara Vekseth begge skulle ha kr 130 per måned mens handelsbetjent Borghild Backlund måtte nøye seg med 90 kroner i måneden. Satt opp mot 1. betjent Karl Grøttums lønn på hele 275 kroner og bryggemennene Kalmar Aasved og Olav Sagmos lønn på henholdsvis 190 og 170 kroner i måneden, er vel dette et tidsriktig bilde av hvor langt likhetstanken var kommet på Snåsa i 1932. Sjåfør Bjarne Colbjørnsen hadde også 170 kroner.

Som for å legitimere forskjellsbehandlinga refererer Gjerstad til ei dagbok fra ca [[1923]], skrevet av Helga Rohde hvor hun forteller at hun ble avlønnet med 160 kroner måneden og 15 kroner ekstra om hun vasket butikken. Arbeidsdagen som handelsbetjent begynte kl 0800 og var til ende kl 1900. Etterpå ble det vaska. I middagstida var det fri i en time + en kaffepause på for- og ettermiddag. «Det var en herlig tid, frisk og opplagt til alle tider, og aldri trett og klar», fortalte fr. Rohde.

Forbindelseslinjene til Sanitetsforeningen ser vi godt i de nedtegninger som finnes om [[Snåsa Sanitetsforening]] ved organisasjonens hovedkontor i [[Oslo]]. I årsberetningen fra [[1917]] kan vi der lese at sanitetsforeningen hvor fru Johanna Støvra i flere år satt som varamedlem og i styret, fikk 300 kroner fra Handelsforeningen – der [[Lorents Støvra]] var bestyrer fra 1885 til [[1935]]. Året etter bevilget Handelsforeningen 400 kroner til saniteten og i 1920 økte man til 500 kroner. Vi antar at den generøse 1920-bevilgningen må ha hatt sammenheng med den forfinede skrivelse som Petra Brede, Bergithe Vekseth, Martine Svarva, Johanne Mølnvik og Bertha Sandnes sendte Handelsforeningen på vegne av Snaasens Sanitetsforening den [[8. februar]] 1920:

Vi opnådde ifjor et stort utbytte av vor basar den 1. og 2. mars. Men med slike utgifter vil dette forholdsvis hurtig bli forbrukt.

Derfor vilde det være overmaade kjerkommet ogsaa i aar at bli stettet med et bidrag som handelsforeningen måtte finde at kunne avse til vor virksomhet.}}

== Bondesamvirke ==

At snåsningen var/er opptatt av bondens virke, kommer neppe som en stor overraskelse. Flere av de ledende krefter innen Handelsforeningen har da også hatt direkte band til jord- og skogbruk samt bondens øvrige tarv.  

== Tilknytning til NKL ==

Da den nye trastida hadde satt seg fast ved inngangen til 1930-åra ble Handelsforeningen mildere stemt overfor tanken om tilknytning til [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]]. Ja, det gikk så langt at trøndernes kooperative høvding; disponenten ved [[Verdal Samvirkelag]], [[Johannes Minsaas]]  ble invitert til å foredra om NKLs virksomhet på Handelsforeningens møte den [[27. mars]] [[1931]]. Til – eller kanskje under dette møtet, utarbeidet styret, som bestod av Lorents Belbo, Olaf Eggen, Lorents Kjøbli og O. H. Hegge, forslag om å tilmeldes NKL «fra den tid styret bestemmer». Møtet gikk i mot forslaget «med stort flertall» som ble avgitt til fordel for A. H. Fives utsettelsesforslag, forteller Gjerstad, som forklarer motviljen med ideologiske uoverensstemmelser – der motsetningene gikk mellom en noe konservativ bondetenkning og mer sosialistisk orientert samvirketenkning. Begrunnelsen som Gjerstad gir grunner han på at neste gang saken kom opp var på møte den 31. mars i [[1933]] da Sverre Kippe og Sverre Nagelhus på vegne av [[Snåsa Arbeiderparti]] fremmet nytt forslag om å melde Handelsforeningen til NKL. Nå ble det skriftlig avstemming som endte med 128 i mot og 28 for. Gjerstad konkluderer litt på siden av hva han ellers promoterer, nemlig med at snåsningen var enda mer snåsning den gang enn nå, med referanse til uttrykket «Snåsa for snåsningene».

Det skulle gå veldig lenge før noen ymta frampå om en slik nedrighet igjen. Men i [[1976]] gikk flagget til topps for NKL-tilhengerne. Samtidig med at det nye varehuset ble ferdigstilt meldte Snåsa Handelsforening seg inn i Norges Kooperative Landsforening.

== Filialene ==

I [[desember]] [[1930]] forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved [[Agle stasjon]]. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I [[1936]] ble det foreslått bygd avdeling både  på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i [[1945]]. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I [[1953]] ble den nybygde [[Mediås handel]] overtatt for 135.000,- kroner.

== Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag ==

I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…)».  De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet [[1988]]/89 til Snåsa Handelslag.  

Vi har sett at kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Mens deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter den feilslåtte etableringen på Klevsand i 1885, aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda?  

Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og  mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte (1899/1900), hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste av dem hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på [[Breide]] antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de vel ikke det samme før langt opp i 1970-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)|Jørstad]].

== Bestyrere ==

*Mikkel Mona …………………………. 1878 – 1895

*Karl Grøttum ………………………….. 1935 – 1940

*Johan Stokke ………………………….. 1940 – 1971

== Styreformenn ==

*Ingebrigt Sandnes  ……………………. 1884 – 1887

*J. Melhus ………………………………         1914 – 1921

*Arne Five ………………………………         1921 – 1926

*Kåre Husås …………………………….. 1978 – 1983

*Leif Gunnar Aunsmo …………………... 1984 – 1988

== Kilder ==

*Kjenstad, Nikolai: ''Snåsa Handelsforening : 1878-1978'', Snåsa 1978

*«Snaasen sanitetsforenings beretning» for årene 1912 tom 1922 i Norske Kvinners Sanitetsforenings årsberetninger, Oslo.

[[Kategori:Samvirkelag]]

[[Kategori:Coop NKL]]

[[Kategori:Etableringer i 1878]]

[[Kategori:Fusjoner i 1989]]