Snåsa Handelsforening: Forskjell mellom sideversjoner

''[[Snaasen Handelsforening]]'' ble stiftet [[11. juni]] [[1878]], og den [[8. oktober]] samme år ble «Foreningen» tilmeldt firmaregisteret, som for Snåsas del da var underlagt [[Inderøens Fogderi]]. Ei uke seinere, tirsdag [[15. oktober]] åpna foreningen som da var styrt av Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og [[Gunnerius Larsen]] sitt første utsalg fra [[Seem Vestre]]. To år seinere sto Handelsforeningens nybygg ferdig i det som er blitt hetende [[Viosen (Snåsa|Viosen]]. Etableringen av filial på [[Klevsand (Snåsa)|Klevsand]] i [[Vestbygda (Snåsa)|Vestbygda]] i [[1885]], ville ikke fogden godkjenne, så etter et par måneder ble den avhendet. I pakt med tidsånden gikk det veldig lang tid før kvinner kom med i styret, men da det skjedde; i [[1947]], var det en selvfølge at disse var [[Norsk Kvinners Sanitetsforening|sanitetssøstre]]. Enda lengre tid skulle det gå før man våget å melde seg inn i [[Coop NKL|NKL]], noe enkelte hevder kan ha vært av frykt for sosialistiske påvirkninger. Da butikken ved stasjonen ble bygd, ble Viosen-anlegget til avdeling 2, og derfor ble altså avdelinga på [[Agle]] nr 3 da den kom i [[1950]]. [[1989]] ble et stort vendepunkt, da fusjonerte Handelsforeningen med [[Breide Samvirkelag]] til [[Snåsa Handelslag]].{{thumb høyre|Gunnerius Larsen.jpg|Gunnerius Larsen, første formann i styret for Snaasen Handelsforening. Han var også ordfører og medstifter av «[[Snaasens Aktie Dampmeieri]]» i 1886.}}</onlyinclude>

Nå ble Viosen smått om senn til [[Snåsa]]s sentrum, der [[Snåsa meieri|meieriet]] fulgte etter, samt at også flere forretningsbygg ble oppført hvor, postkontoret også må nevnes. I sin tur kom også flere og flere bolighus i tilknytning til handelsstedet.  

Etter at forretningsgården ble ferdigstilt for 1700 kroner i 1880 kom [[stabbur|buret]] opp i [[1881]]. Bestyrerens bolig var ferdigstilt i [[1886]]. [[21. oktober]] [[1888]] ble Bernt B. Engum tilsatt som medbetjent med en ukentlig godtgjørelse av kr 3,- , men på egen kost. Han ble bare en kort stund og ble seinere erstattet med Nekolai Vekseth som gikk til hånde i vel halvannet år uten fast lønn inntil han i [[1893]] fikk kr. 2.50 og fri kost per uke. 23. februar [[1889]] vedtok styret å bygge på en etasje på butikken for å skaffe plass til en familiebekvemmelighet. Tre år seinere fikk laget tilstand til å kjøpe tomta, som hittil hadde vært festet, til en pris av kr 550,-. I [[1897]] sto også storbrygga i Viosen ferdig, til en kostnad av 1000 kroner; buret og pakkhuset var blitt for krøbelt. Mot slutten av århundret økte omsetningen enda mer, og bestyreren ble da sterkt anmodet om å si fra seg posten som kasserer i [[Snaasens Dampbaadssamlag]], samt kommisjonsforretningen for [[Olaf Berg (Steinkjer)|farger Berg]] ([[Martin Kvænnavika]]) i Steinkjer. Slik kunne han ofre seg mer for foreningens forretninger. Som kompensasjon fikk han da kr 950,- per år – regnet fra [[1. januar]] [[1898]].

Fra [[1906]] startet foreningen salg av varer for [[Snåsa landbruksforening]] mot 1,5% provisjon og i [[1932]] overtok Handelsforeningen [[Snåsa innkjøpslag]]. Fra 1. januar 1932 ble foreningen opptatt og godkjent som underavdeling av [[Felleskjøpet i Trondheim]]. [[1934]] ble et særs vanskelig år for bøndene – også i Snåsa, der flere gårder ble pantsatte for gjelda de hadde til Handelsforeningen, og samme år overtok Handelsforeningen [[Snåsa egglag]].  

*[[Gunnerius Larsen]] …………………….. 1878 – 1883

*Nils Muus  ……………………………... 1887 – 1914

*[[Gjerstad, Joralf]]: ''Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989'', Steinkjer U.Å.

*[[Mediås, Ivar]]: [[Breide Samvirkelag : 1919 – 25 år – 1944]], Steinkjer 1946

*Mediås, Ivar: [[Breide Samvirkelag : 1919 – 50 år – 1969]], Steinkjer U. Å. (1970?)

*[[Sandnes, Jørn]]: Notat om Breide Samvirkelag – befinner seg ved [[Snåsa folkebibliotek]].