Snåsa Handelsforening: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
(→‎Bondesamvirke: Godt bærår i 1976)
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
Man ville ha eget hus, og en byggekomite ble valgt som [[13. mars]] [[1880]] la fram en todelt innstilling, der alternativet med kjøp av tomt på prestegården ble den som gikk seirende ut. Resultatet så man ved utgangen av året;«Butikk, Kontor, et lite Pakværelse og Bageri med Sideværelse samt en liden Udhusbygning» på «Bostadlandet», der kostnadene hadde beløpt seg til «omtrent kr. 1.700,-».
Man ville ha eget hus, og en byggekomite ble valgt som [[13. mars]] [[1880]] la fram en todelt innstilling, der alternativet med kjøp av tomt på prestegården ble den som gikk seirende ut. Resultatet så man ved utgangen av året;«Butikk, Kontor, et lite Pakværelse og Bageri med Sideværelse samt en liden Udhusbygning» på «Bostadlandet», der kostnadene hadde beløpt seg til «omtrent kr. 1.700,-».
Nå ble Viosen smått om senn til [[Snåsa]]s sentrum, der [[Snåsa meieri|meieriet]] fulgte etter, samt at også flere forretningsbygg ble oppført hvor, postkontoret også må nevnes. I sin tur kom også flere og flere bolighus i tilknytning til handelsstedet.
Nå ble Viosen smått om senn til [[Snåsa]]s sentrum, der [[Snåsa meieri|meieriet]] fulgte etter, samt at også flere forretningsbygg ble oppført hvor, postkontoret også må nevnes. I sin tur kom også flere og flere bolighus i tilknytning til handelsstedet.
{{thumb høyre|Ledig bakerpost.jpg|Omtrent slik så annonsen for bakerposten ut i avisene [[Indtrøndelagen]], [[Dagsposten]], [[Nidaros]], [[Nordenfjeldske Tidende]] og[[ Nordtrønderen]].}}
{{thumb høyre|Ledig bakerpost.jpg|Omtrent slik så annonsen for bakerposten ut i avisene [[Indtrøndelagen]], [[Dagsposten]], [[Avisa Nidaros|Nidaros]], [[Nordenfjeldske Tidende]] og[[ Nordtrønderen]].}}
{{thumb høyre|Fra Viosen.jpg|Snåsa Handelsforenings butikk, bakeri og bestyrerbolig i Viosen ved Snåsavatnet}}
{{thumb høyre|Fra Viosen.jpg|Snåsa Handelsforenings butikk, bakeri og bestyrerbolig i Viosen ved Snåsavatnet}}
== Bakeri ==
== Bakeri ==
Linje 28: Linje 28:


== Foreningen vokser ==
== Foreningen vokser ==
Etter at forretningsgården ble ferdigstilt for 1700 kroner i 1880 kom [[stabbur|buret]] opp i [[1881]]. Bestyrerens bolig var ferdigstilt i [[1886]]. [[21. oktober]] [[1888]] ble Bernt B. Engum tilsatt som medbetjent med en ukentlig godtgjørelse av kr 3,- , men på egen kost. Han ble bare en kort stund og ble seinere erstattet med Nekolai Vekseth som gikk til hånde i vel halvannet år uten fast lønn inntil han i [[1893]] fikk kr. 2.50 og fri kost per uke. 23. februar [[1889]] vedtok styret å bygge på en etasje på butikken for å skaffe plass til en familiebekvemmelighet. Tre år seinere fikk laget tilstand til å kjøpe tomta, som hittil hadde vært festet, til en pris av kr 550,-. I [[1897]] sto også storbrygga i Viosen ferdig, til en kostnad av 1000 kroner; buret og pakkhuset var blitt for krøbelt. Mot slutten av århundret økte omsetningen enda mer, og bestyreren ble da sterkt anmodet om å si fra seg posten som kasserer i [[Snaasens Dampbaadssamlag]], samt kommisjonsforretningen for [[Olaf Berg (Steinkjer)|farger Berg]] ([[Martin Kvænnavika]]) i Steinkjer. Slik kunne han ofre seg mer for foreningens forretninger. Som kompensasjon fikk han da kr 950,- per år – regnet fra [[1. januar]] [[1898]].
Etter at forretningsgården ble ferdigstilt for 1700 kroner i 1880 kom [[stabbur|buret]] opp i [[1881]]. Bestyrerens bolig var ferdigstilt i [[1886]]. [[21. oktober]] [[1888]] ble Bernt B. Engum tilsatt som medbetjent med en ukentlig godtgjørelse av kr 3,- , men på egen kost. Han ble bare en kort stund og ble seinere erstattet med Nekolai Vekseth som gikk til hånde i vel halvannet år uten fast lønn inntil han i [[1893]] fikk kr. 2.50 og fri kost per uke. 23. februar [[1889]] vedtok styret å bygge på en etasje på butikken for å skaffe plass til en familiebekvemmelighet. Tre år seinere fikk laget tilstand til å kjøpe tomta, som hittil hadde vært festet, til en pris av kr 550,-. I [[1897]] sto også storbrygga i Viosen ferdig, til en kostnad av 1000 kroner; buret og pakkhuset var blitt for krøbelt. Mot slutten av århundret økte omsetningen enda mer, og bestyreren ble da sterkt anmodet om å si fra seg posten som kasserer i [[Snaasens Dampbaadssamlag]], samt kommisjonsforretningen for [[Olaf Berg|farger Berg]] ([[Martin Kvænnavika]]) i Steinkjer. Slik kunne han ofre seg mer for foreningens forretninger. Som kompensasjon fikk han da kr 950,- per år – regnet fra [[1. januar]] [[1898]].
20-årsjubileet ble feiret både med toddy og kaffe – og da regnskapet for 1898 ble framlagt viste det blant annet at det ble gitt 10% utbytte til medlemmene som hadde handla for vel 55.000 kroner, mens ikkemedlemmer fikk et utbytte tilsvarende 5% av oppgitt salg kr 5.077,-.
20-årsjubileet ble feiret både med toddy og kaffe – og da regnskapet for 1898 ble framlagt viste det blant annet at det ble gitt 10% utbytte til medlemmene som hadde handla for vel 55.000 kroner, mens ikkemedlemmer fikk et utbytte tilsvarende 5% av oppgitt salg kr 5.077,-.
{{thumb høyre|Ellen Klevsand.jpg|Sanitetssøster Ellen Klevsand,første kvinnelige styremedlem i Snåsa Handelsforening.}}
{{thumb høyre|Ellen Klevsand.jpg|Sanitetssøster Ellen Klevsand,første kvinnelige styremedlem i Snåsa Handelsforening.}}
{{thumb høyre|Anna Singstad.jpg|Sanitetssøster Anna Singstad ble varamedlem til styret i Snåsa Handelsforening i 1947}}
{{thumb høyre|Anna Singstad.jpg|Sanitetssøster Anna Singstad ble varamedlem til styret i Snåsa Handelsforening i 1947}}
== Kvinner i Handelsforeningen ==
== Kvinner i Handelsforeningen ==
I [[1901]] fikk Nikoline Østvik ansettelse som kassadame med en årslønn på 300 kroner. Av tilgjengelige kilder vet vi ikke mer om kvinner i Handelslaget før det per [[29. april]] i [[1932]] ble foretatt en lønnsjustering for de ansatte. Der går det fram at handelsbetjentene Amanda Svarva og Klara Vekseth begge skulle ha kr 130 per måned mens handelsbetjent Borghild Backlund måtte nøye seg med 90 kroner i måneden. Satt opp mot 1. betjent Karl Grøttums lønn på hele 275 kroner og bryggemennene Kalmar Aasved og Olav Sagmos lønn på henholdsvis 190 og 170 kroner i måneden, er vel dette et tidsriktig bilde av hvor langt likhetstanken var kommet på Snåsa i 1932. Sjåfør Bjarne Colbjørnsen hadde også 170 kroner.
I [[1901]] fikk Nikoline Østvik ansettelse som kassadame med en årslønn på 300 kroner. Av tilgjengelige kilder vet vi ikke mer om kvinner i Handelslaget før det per [[29. april]] i [[1932]] ble foretatt en lønnsjustering for de ansatte. Der går det fram at handelsbetjentene Amanda Svarva og Klara Vekseth begge skulle ha kr 130 per måned mens handelsbetjent Borghild Backlund måtte nøye seg med 90 kroner i måneden. Satt opp mot 1. betjent Karl Grøttums lønn på hele 275 kroner og bryggemennene Kalmar Aasved og Olav Sagmos lønn på henholdsvis 190 og 170 kroner i måneden, er vel dette et tidsriktig bilde av hvor langt likhetstanken var kommet på Snåsa i 1932. Sjåfør Bjarne Colbjørnsen hadde også 170 kroner.
Linje 76: Linje 77:


== Styreformenn ==
== Styreformenn ==
*[[Gunnerius Larsen]] …………………….. 1878 – 1883
*[[Gunnerius Larsen]] ……………………..1878 – 1883
*Ingebrigt Sandnes  ……………………. 1884 – 1887
*Ingebrigt Sandnes  ……………………. 1884 – 1887
*Nils Muus  ……………………………... 1887 – 1914
*[[Nils Muus]] ……………………………... 1887 – 1914
*J. Melhus ………………………………         1914 – 1921
*J. Melhus ………………………………         1914 – 1921
*Arne Five ………………………………         1921 – 1926
*Arne Five ………………………………         1921 – 1926
Linje 104: Linje 105:
|[[Bilde:Butikkansatte i Snåsa Handelsforening.JPG|thumb|300px|Butikkansatte i Snåsa Handelsforening 1989 Foran f.v. Toril Hollås, Ellinor Langlitrø, Astrid Åsvold og Aase Toldnes. Bak Ann Karin Nilsen, Geir Brikselli og Ella Brit Veksetmo. Foto: Arvid Erlandsen]]
|[[Bilde:Butikkansatte i Snåsa Handelsforening.JPG|thumb|300px|Butikkansatte i Snåsa Handelsforening 1989 Foran f.v. Toril Hollås, Ellinor Langlitrø, Astrid Åsvold og Aase Toldnes. Bak Ann Karin Nilsen, Geir Brikselli og Ella Brit Veksetmo. Foto: Arvid Erlandsen]]
|[[Bilde:Viosen.jpg|thumb|300px|Viosen ved [[Snåsavatnet]] ca 1922. [[Arbeidersamfunn]]et [[«Vonheim»]] i bakgrunnen]]
|[[Bilde:Viosen.jpg|thumb|300px|Viosen ved [[Snåsavatnet]] ca 1922. [[Arbeidersamfunn]]et [[«Vonheim»]] i bakgrunnen]]
|[[Bilde:Muus, Nils.JPG|thumb|300px|Nils Muus. En aktet og aktiv mann i herredet. Styreformann i handelsforeningen fra 1887 til 1914, ordfører 1888-1893 og 1899-1901 samt styremedlem i [[Brandforsikringsforeningen «Samhold»]] 1898-1913.]]
|}
|}


Linje 117: Linje 119:




[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Snåsa kommune]]
[[Kategori:Snåsa kommune]]
[[Kategori:Butikker i Snåsa kommune]]
[[Kategori:Uavhengige samvirkelag]]
[[Kategori:Uavhengige samvirkelag]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
Administratorer, Skribenter
44 818

redigeringer

Navigasjonsmeny