Skribenter
30 132
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nordberg strøk.jpg|Deler av Sogn hageby på [[Nordberg (strøk)|Nordberg]]. I nedre høyre hjørne ligger [[Nordberg stasjon]] på [[Sognsvannsbanen]], nedlagt i 1993 i forbindelse med at banen ble oppgradert til metrostandard. [[Kongleveien (Oslo)|Kongleveien]], [[Krokusveien (Oslo)|Krokusveien]] og [[Damefallet (Oslo)|Damefallet]] i bakgrunnen.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1962}} | {{thumb|Nordberg strøk.jpg|Deler av Sogn hageby på [[Nordberg (strøk)|Nordberg]]. I nedre høyre hjørne ligger [[Nordberg stasjon]] på [[Sognsvannsbanen]], nedlagt i 1993 i forbindelse med at banen ble oppgradert til metrostandard. [[Kongleveien (Oslo)|Kongleveien]], [[Krokusveien (Oslo)|Krokusveien]] og [[Damefallet (Oslo)|Damefallet]] i bakgrunnen.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1962}} | ||
{{thumb|Oslo Bregneveien oversikt 140719.jpg|Fra [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]]|[[Leif-Harald Ruud]]|2014}} | {{thumb|Oslo Bregneveien oversikt 140719.jpg|Fra [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]]|[[Leif-Harald Ruud]]|2014}} | ||
{{thumb|Oslo - no-nb digifoto 20160210 00145 NB MIT FNR 05829B.jpg|Fra Sogn hageby.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1948}} | {{thumb|Oslo - no-nb digifoto 20160210 00145 NB MIT FNR 05829B.jpg|Fra Sogn hageby.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1948}} | ||
'''[[Sogn hageby]]''' er et boligområde på [[Sogn (strøk)|Sogn]], Nordberg og Berg i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo]] og omfatter et areal på nærmere 2500 [[dekar]] av gårdene [[Sogn (gårder i Oslo)|Sogn]], [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Haugerud]], [[Berg (gård i Oslo)|Berg]] og [[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]] i [[Aker herred]]. | '''[[Sogn hageby]]''' er et boligområde på [[Sogn (strøk)|Sogn]], [[Nordberg (strøk)|Nordberg]] og [[Berg (strøk i Oslo)|Berg]] i [[Bydel Nordre Aker]] i [[Oslo]] og omfatter et areal på nærmere 2500 [[dekar]] av gårdene [[Sogn (gårder i Oslo)|Sogn]], [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Haugerud]], [[Berg (gård i Oslo)|Berg]] og [[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]] i [[Aker herred]]. | ||
Området sør for [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]] ([[Kaj Munks vei]]/[[Torgny Segerstedts vei (Oslo)|Torgny Segerstedts vei]]) regnes nå ikke lenger med til området. | Området sør for [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Ring 3]] ([[Kaj Munks vei]]/[[Torgny Segerstedts vei (Oslo)|Torgny Segerstedts vei]]) regnes nå ikke lenger med til området. | ||
| Linje 10: | Linje 9: | ||
Utbyggingen ble mulig etter kommunale tomtekjøp og utparsellering ved [[Akersbanerne]] hadde kjøpt opp i 1917, samme år selskapet ble stiftet for å erverve, anlegge og drive [[forstadsbaner]] og kommunen var majoritetseier. Salget av tomter for utbygging skulle bidra til finansiering av byggingen av Sognsvannsbanen og bidra til å sikre framtidig trafikkgrunnlag. | Utbyggingen ble mulig etter kommunale tomtekjøp og utparsellering ved [[Akersbanerne]] hadde kjøpt opp i 1917, samme år selskapet ble stiftet for å erverve, anlegge og drive [[forstadsbaner]] og kommunen var majoritetseier. Salget av tomter for utbygging skulle bidra til finansiering av byggingen av Sognsvannsbanen og bidra til å sikre framtidig trafikkgrunnlag. | ||
Området | Området ble regulert og bebygd på grunnlag av arkitekt [[Kristofer Lange]]s vinnerutkast «Solgryten» fra 1920 etter konkurranse utlyst i 1919 av [[Aker herred]] og Akersbanerne. I dette forslaget var boliger og veier i stor grad tilpasset terrenget, og med parker og grøntdrag, særlig [[Damefallet (Oslo)|Damefallet]]. | ||
Akersbanernes plan for Sogn hageby ble lagt fram i 1929. Resultatet, hvor flere ulike arkitekter står bak bygningene, er egentlig ikke en hageby, men et villaområde. | Akersbanernes plan for Sogn hageby ble lagt fram i 1929. Resultatet, hvor flere ulike arkitekter står bak bygningene, er egentlig ikke en hageby, men et villaområde. | ||
== Utbygging == | == Utbygging == | ||
Gårdseiendommene ble utparsellert og bebygd under og etter utbygging av [[Sognsvannsbanen]], særlig i åra 1935–1941. | Gårdseiendommene ble utparsellert og bebygd under og etter utbygging av [[Sognsvannsbanen]], særlig i åra 1935–1941. Kristofer Langes plan var basert på de gjeldende retningene i arkitektur, nærmere bestemt jugend og nybarokk. Sogn hageby skulle imidlertid i stedet bli en av Oslos største konsentrasjon av [[Funksjonalisme|funkisvillaer]]. | ||
I 1932 var den nye bebyggelsen i hovedsak konsentrert ved [[Berg (strøk i Oslo)|Berg]]. [[Kongleveien (Oslo)|Kongleveien]], [[Nordbergveien (Oslo)|Nordbergveien]] og til dels [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] var ført fram, og det var en del ny bebyggelse langs disse veiene. I de neste 20 årene fortsatte vei- og boligutbyggingen slik at en stor del av området opp til [[Carl Kjelsens vei]] var utbygd. | I 1932 var den nye bebyggelsen i hovedsak konsentrert ved [[Berg (strøk i Oslo)|Berg]]. [[Kongleveien (Oslo)|Kongleveien]], [[Nordbergveien (Oslo)|Nordbergveien]] og til dels [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] var ført fram, og det var en del ny bebyggelse langs disse veiene. I de neste 20 årene fortsatte vei- og boligutbyggingen slik at en stor del av området opp til [[Carl Kjelsens vei]] var utbygd. | ||
Utbyggingen stoppet opp også etter at 65 [[dekar]] i området avgrenset av [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]]/[[Lersolveien (Oslo)|Lersolveien]]/[[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]], vis a vis for [[Ullevaal stadion]] ble beslaglagt for oppføring av [[Ullevålleiren]]. | |||
Etter 1945 ble området mellom Carl Kjelsens vei og [[Peder Ankers vei (Oslo)|Peder Ankers vei]] utbygd. | Etter 1945 ble området mellom Carl Kjelsens vei og [[Peder Ankers vei (Oslo)|Peder Ankers vei]] utbygd. | ||
| Linje 23: | Linje 24: | ||
== Adresser (utdrag) == | == Adresser (utdrag) == | ||
* [[Almeveien (Oslo)|Almeveien]] | * [[Almeveien (Oslo)|Almeveien]] | ||
Hele veien ligger innenfor hensynssonen, på [[Gul liste (Oslo)|Gul liste]] som bevaringsverdige 1, 2, 5, 15, 19, 21, 22, 26, 28, 29 og 35.særlig viktig nr. 9, villa i [[funksjonalisme]], arkitekter [[Sverre Aasland]] og [[Arne Korsmo]]. | |||
* [[Asalveien]] | * [[Asalveien (Oslo)|Asalveien]] | ||
* [[Borgestadveien (Oslo)|Borgestadveien]] | * [[Borgestadveien (Oslo)|Borgestadveien]] | ||
På [[Gul liste (Oslo)|Gul liste]] som bevaringsverdige: Nr. 2a, 2b, 4, 6, 15 og 31. | |||
{| class="wikitable" | |||
!Nr. | |||
!Oppført | |||
!Type | |||
!Historie | |||
!Bilde | |||
|- | |||
|15 | |||
|1931 | |||
|Villa Stousland I | |||
|Funksjonalisme, arkitekt [[Ove Bang]] | |||
|[[Fil:LHR-151220-03liten.jpg|180px]] | |||
|} | |||
* [[Brattelia (Oslo)|Brattelia]] | * [[Brattelia (Oslo)|Brattelia]] | ||
* [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] | * [[Bregneveien (Oslo)|Bregneveien]] | ||
{| class="wikitable" | |||
!Nr. | |||
!Oppført | |||
!Type | |||
!Historie | |||
!Bilde | |||
|- | |||
|5 | |||
|1931 | |||
|Villa | |||
|Funksjonalisme, arkitekt Einar Foss | |||
|[[Fil:Oslo Bregneveien 5 140719.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|14 | |||
|1932 | |||
|Villa | |||
|Funksjonalisme, arkitekt Einar Foss | |||
|[[Fil:Oslo Bregneveien 14 140719.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|27 | |||
|1932 | |||
|Villa | |||
|Oppført for professor [[Helga Eng]] (1875-1966), tegnet av [[Magnus Poulsson]] | |||
|[[Fil:Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg|180px]] | |||
|- | |||
|35B | |||
|1999 | |||
|Villa | |||
|Murvilla tegnet av arkitekt Ole Hankø | |||
|[[Fil:Oslo Bregneveien 35B 140719.jpg|180px]] | |||
|} | |||
* [[Carl Kjelsens vei]] | * [[Carl Kjelsens vei]] | ||
| Linje 45: | Linje 92: | ||
* [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]] | * [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]] | ||
Nr. 7, 9, 10–20, 44–52 (nr. 48 revet) og 51 var blant de første husene som ble bygget i Sogn hageby i 1920-årene. | |||
* [[Krokusveien (Oslo)|Krokusveien]] | * [[Krokusveien (Oslo)|Krokusveien]] | ||