Sognsvann leir: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandbu ved Sognsvann - Sognsvann leir.JPG|Det eneste gjenværende av Sognsvann leir.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Sandbu ved Sognsvann - Sognsvann leir.JPG|Det eneste gjenværende av Sognsvann leir.|Chris Nyborg|2014}} | ||
{{thumb|Skogheim Sognsvann.jpg|Kaféen Skogheim fra 1895 ble inkorporert i leiren.|[[Hans Rener Bruun]]/[[Oslo Museum]]|1916}} | |||
'''[[Sognsvann leir]]''' («Lager Sognsvann»), eller '''Sognsvannsleiren''' var en tysk militærleir ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230. [[Toppidrettssenteret]] dekker en betydelig del av området. | '''[[Sognsvann leir]]''' («Lager Sognsvann»), eller '''Sognsvannsleiren''' var en tysk militærleir ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230. [[Toppidrettssenteret]] dekker en betydelig del av området. | ||
Sideversjonen fra 27. nov. 2019 kl. 19:44
Sognsvann leir («Lager Sognsvann»), eller Sognsvannsleiren var en tysk militærleir ved Sognsvann i Oslo under andre verdenskrig. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse Sognsveien 230. Toppidrettssenteret dekker en betydelig del av området.
Før andre verdenskrig var dette et landbruksområde med dyrket mark og skog tilhørende Vestre Haugerud i området vest for Sognsvannsbanen oppover mot Ankerveien ved Sognsvann. Ved Kringsjå stasjon lå «Kringsjå kafé» i et brunt sveitserhus som ble revet i slutten av 1970-årene. Vest for Sognsvann stasjon lå to andre restauranter, «Skogheim» og «Nordli».
I dette området ble tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom Sognsvannsbanen og Sognsvannsbekken benyttet da det i mars 1944 ble besluttet å anlegge en stor leir med rundt 35 brakker, av disse var 20 mannskapsbrakker, seks offisersbrakker og én var en stor spise-, undervisnings- og forsamlingsbrakke, med totalt plass til rundt 2000 mennesker. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon hvor også porten var.
I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus av jern nede ved Sognsvannsbekken.
Leirporten lå omtrent midt mellom Sognsvann og Kringsjå stasjoner, og noe sør for denne, rett nord for Kringsjå stasjon, lå det en stor mannskapsbrakke som ikke hørte til leiren. Dette var en forlegningsbrakke for Quislings førergarde, kalt Hirdbrakka. Etter frigjøringen ble den overtatt av norske styrker.
Etter krigen ble leiren en periode brukt som transittleir for tyske sivile statsborgere og personer av tysk familie som skulle deporteres, da under navnet Reservation 47 Sognsvann.