Sognsvann leir: Forskjell mellom sideversjoner
(→Leiren) |
(→Leiren) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Leiren == | == Leiren == | ||
{{thumb|Skogheim Sognsvann.jpg|Serveringsstedet «Skogheim» fra 1895 ble inkorporert i leiren, revet på 1970 før oppføring av Norges Idrettshøgskole.|[[Hans Rener Bruun]]/[[Oslo Museum]]|1916}} | {{thumb|Skogheim Sognsvann.jpg|Serveringsstedet «Skogheim» fra 1895 ble inkorporert i leiren, revet på 1970 før oppføring av Norges Idrettshøgskole.|[[Hans Rener Bruun]]/[[Oslo Museum]]|1916}} | ||
I dette området ble tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet da det i mars 1944 ble besluttet å anlegge en stor leir med rundt 35 brakker, av disse var 20 mannskapsbrakker, seks offisersbrakker og én var en stor spise-, undervisnings- og forsamlingsbrakke, med totalt plass til rundt 2000 mennesker. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon hvor også porten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. | I dette området ble tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet da det i mars 1944 ble besluttet å anlegge en stor leir med rundt 35 brakker, av disse var 20 mannskapsbrakker, seks offisersbrakker og én var en stor spise-, undervisnings- og forsamlingsbrakke, med totalt plass til rundt 2000 mennesker. | ||
Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening. | |||
Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon hvor også porten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. Her lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer. | |||
I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]]. | I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]]. | ||
Sideversjonen fra 28. nov. 2019 kl. 09:18
Sognsvann leir («Lager Sognsvann»), eller Sognsvannsleiren var en tysk militærleir ved Sognsvann i Oslo under andre verdenskrig. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse Sognsveien 230. Toppidrettssenteret dekker en betydelig del av området.
Området før leiren
Før andre verdenskrig var dette et landbruksområde med dyrket mark og skog tilhørende Vestre Haugerud i området vest for Sognsvannsbanen oppover mot Ankerveien ved Sognsvann. Ved Kringsjå stasjon lå «Kringsjå kafé» i et brunt sveitserhus som ble revet i slutten av 1970-årene. Vest for Sognsvann stasjon lå to andre serveringssteder, «Skogheim» og «Nordli».
Leiren
I dette området ble tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom Sognsvannsbanen og Sognsvannsbekken benyttet da det i mars 1944 ble besluttet å anlegge en stor leir med rundt 35 brakker, av disse var 20 mannskapsbrakker, seks offisersbrakker og én var en stor spise-, undervisnings- og forsamlingsbrakke, med totalt plass til rundt 2000 mennesker.
Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs Sognsveien og syv langs Ankerveien. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening.
Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon hvor også porten lå midt mellom denne og Sognsvann stasjon. Her lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer.
I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved Sognsvannsbekken.
Hirdbrakka
Leirporten lå omtrent midt mellom Sognsvann og Kringsjå stasjoner, og noe sør for denne, rett nord for Kringsjå stasjon, lå det en stor mannskapsbrakke som ikke hørte til leiren. Dette var en forlegningsbrakke for Quislings førergarde, kalt Hirdbrakka. Etter frigjøringen ble den overtatt av norske styrker.
Etter krigen
Etter krigen ble leiren en periode brukt som transittleir for tyske sivile statsborgere og personer av tysk familie som skulle deporteres, da under navnet Reservation 47 Sognsvann.