Sonja Henie

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 21. jan. 2019 kl. 10:02 av PaulVIF (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968.

Sonja Henie (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved Bankplassen, oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i Asker. I 2018 kom spillefilmen Sonja, med Ine Marie Willmann i hovedrollen som Sonja Henie.

Bakgrunn og ekteskap

Sonja Henie var datter av forretningsmann og idrettsutøver Hans Wilhelm Henie (1872–1937), fra børstefabrikk-slekten Jordan, og oppvarterske Selma Johanne Lochman Nielsen (1888–1961), som var halvt irsk. Hun hadde en eldre bror, Leif (1907-84). Sonja Henie var gift tre ganger, først i 1940 med forretningsmann Daniel Reid Topping (1912-1974), ekteskapet oppløst 1946, deretter i 1949 med forretningsmann Winthrop Gardiner jr. (1912- 1980), ekteskapet oppløst 1956, og til sist med skipsreder Niels Onstad (1909-1978).

Familien Henie bodde i Thomas Heftyes gate 52 på Frogner i Kristiania fra 1916. Her bodde Sonja Henie helt til hun flyttet til USA etter endt idrettskarriere.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
På hjemmebane på Frogner stadion i Oslo tok Sonja Henie sitt første VM-gull i 1927.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Da Sonja Henie ble født, bodde familien nær Bankplassen i Kristiania. I folketellingen for 1910 og i adresseboken for Kristiania for 1911 er faren Wilhelm Henie registrert på adressen Kongens gate 2, som ligger ved Bankplassens nordvestre hjørne. I biografier om Sonja Henie er imidlertid nedre del av Kirkegaten, som ligger ved Bankplassens østre del, oppgitt som fødested. Deretter bodde familien i Arbins gate 3 og i Hansteens gate 6, før de flyttet til Thomas Heftyes gate 52, ikke langt fra Frogner stadion, i 1916.

Wilhelm Henie drev kåpe- og pelsforretning i Kristiania. Ifølge adressebøkene drev han forretningen fra adressene Prinsens gate 13, Kirkegata 21 og til sist Prinsens gate 12 (adressene ligger i nærheten av hverandre). Han hadde i yngre år selv vært idrettsutøver, blant annet ble han verdensmester i 100 km banesykling i 1894, og han hadde en annenplass i europamesterskapet i hurtigløp på skøyter 1896. Sonja Henie bodde i Thomas Heftyes gate helt til hun flyttet til Hollywood i 1936.

Idretts- og filmstjerne

Faren tok henne ut av skolen allerede i fjerde klasse for å la henne gå på skøyter på heltid. Hun ble påmeldt til de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924, men her kom hun sist i konkurransen. Allerede året etter ble hun imidlertid Norgesmester for første gang. I 1927 begynte hennes lange rekke av internasjonale seiere, med VM-gull på hjemmebane på Frogner stadion i Oslo. Hun oppnådde i alt 10 verdensmesterskap mellom 1927 og 1936, og seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, i tillegg til olympiske seiere i St. Moritz i 1928, Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936.

Rett etter OL i 1936 flyttet Sonja Henie til USA, hvor hun spilte inn sin første Hollywood-film, One in a Million, med stor suksess. Hun spilte i flere Hollywood-filmer fram til 1948. Parallelt med filmkarrieren deltok hun i påkostede isshow, noe hun fortsatte med til siste halvdel av 1950-tallet.

Høsten 1953 besøkte Sonja Henie Norge for første gang med et isshow, som del av en Europa-turne. En rekke show ble holdt på Jordal Amfi i Oslo, som var bygget til vinter-OL året før. NTB meldte følgende 14. desember 1953 (utdrag):

Sonja Henie fremholder efter tilbakekomsten til USA at intet kunne måle seg med den opplevelse Norges-oppholdet var for henne. Mottagelsen hennes show hadde fått på Jordal og den gjensidige gjensynsglede som på så utallige måter kom til uttrykk, er blant hennes største og varigste minner, forteller hun den amerikanske presse.

Også i 1955 besøkte Sonja Henie Oslo med et isshow.

Etter to amerikanske ekteskap giftet Sonja Henie seg i 1956 med den norske skipsrederen Niels Onstad (1909-78). De var begge kunstinteressert, og sammen bygde de opp en betydelig kunstsamling. I 1961 opprettet paret en stiftelse bestående av både kunst og penger med tanke på å reise et kunstsenter. Henie Onstad Kunstsenter ble åpnet på Høvikodden i Bærum 23. august 1968 av kong Olav V.

Ettermæle

Sonja Henie fikk bygget sin store villa på Landøya i Asker like før andre verdenskrig, på ferieeiendommen hennes far hadde kjøpt i 1922. Villaen har i dag adressen Sonja Henies vei 2.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Sonja Henie og Niels Onstad er gravlagt i privatgrav ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Sonja Henie døde 12. oktober 1969 ombord i et ambulansefly på vei hjem fra Paris, med ektemannen ved sin side. Hun led av leukemi, og fikk akutt forverring av sykdommen under en tur til den franske hovedstaden. Dagen etter omtalte Aftenposten henne slik (utdrag):

Hun var i sin storhetstid den meste lysende stjerne på den internasjonale kunstløpssports himmel. ... Hun skapte sin egen epoke i idretten. Alle hennes konkurrenter sto flere trinn under henne. Ingen annen kunstløper har hatt slik betydning for sin gren som Sonja Henie. ... Når man leser om Sonja Henies mange seire og mesterskap år efter år, kan man få det inntrykk at det hele var en eneste solstrålefortelling. Men laurbærene kostet slit, offer og forsakelser.

Sonja Henie ble bisatt fra Haslum krematorium i Bærum 17. oktober 1969, med kongefamilien til stede. I sin utgave dagen etter refererte Aftenposten fra bisettelsen (utdrag):

Sammen med Sonja Henies og Niels Onstads familie og nære venner i Norge og USA, var tallrike representanter fra idrett, kultur og næringsliv kommet for å vise Norges store skøytestjerne den siste heder og takk. … - Vi står overfor det ubegripelige at Sonja Henie Onstad er død, hun som var et eneste stort boblende oppkomme av liv, sa sognepresten, som i sin tale lot Sonja Henies verdensry tre tilbake for det følsomme, viljesterke medmenneske som alltid ga av sitt overskudd. Hennes verdensry, hennes vei rett opp i stjernehimmelen fikk hun ikke gratis. … Etter bisettelsen deltok 250 innbudte i en mottagelse på Høvikodden kunstsenter. Skipsreder Niels Onstad sa at mottagelsen måtte bli en feststund i stil med det han visste ville være Sonjas ønske, en fest til minne om henne som nå var borte.

Sonja Henie og Niels Onstad er gravlagt sammen i privatgrav på en liten høyde nær inngangen til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum. På kunstsenteret kan forøvrig Sonja Henies medaljer og pokaler beskues.

Wilhelm Henie kjøpte i 1922 en ferieeiendom på halvøya Landøya ved Nesbru i Asker, kalt Granholtet. Etter farens død bygget Sonja Henie en stor villa på eiendommen. Det var her hun bosatte seg da hun flyttet hjem til Norge for godt etter sin internasjonale karreiere. Veien som passerer villaen har i dag navnet Sonja Henies vei. Også i Bærum, nær Henie Onstad Kunstsenter, er en vei oppkalt etter henne, Sonja Henies vei.

I Stavanger ligger Sonja Henies gate, i et område der flere av gatene har navn etter norske idrettsutøvere. I Oslo fikk plassen mellom Oslo Spektrum og Oslo Plaza Hotel navnet Sonja Henies plass i 1989. En statue av henne (forgylt bronse, helfigur) av Per Ung ble reist ved Frogner stadion i Oslo i 1986.

Sonja Henie ble ridder av St. Olavs Orden i 1937, som en av de yngste noensinne (hun var ikke den aller yngste, som det hevdes i enkelte omtaler av henne, polarfareren Eivind Astrup (1871-95) var nemlig yngre, bare 21 år gammel, da han ble ridder).

Kilder og referanser

Sonja Henies plass i Oslo ble navngitt i 1989.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Per Ungs statue av Sonja Henie ved Frogner stadion i Oslo, avduket i 1986.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Eksterne lenker