Spesialistbefal

Distinksjonene til en sersjantmajor i hæren

Foto: Forsvaret (2015).

Spesialistbefal er en betegnelse på en kategori befal i Forsvaret som ble innført i den nye militærordningen som Stortinget vedtok 12. juni 2015.

Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal. I praksis medførte den nye ordningen at underoffiserskorpset ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. I tillegg ga den nye ordningen bedre anettelsesvilkår for yngre befal og vervede ved at man gikk bort fra åremålskontrakter.

Det ble gjennom denne ordningen innført to parallelle militære karrierestiger, en for personnel med krigsskoleutdannelse eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs – og en for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse. Særlig for denne kategorien personell hadde det vært stor utskiftning av ansatte, noe som blant annet skyltes ansettelsesvilkårene og de manglende karrieremulighetene utover et visst nivå for spesialister.

Dei to karrierestigene blir kalt henholdsvis offiserssøylen og spesialistsøylen. Krigsskoleoffiserene beholdt de tradisjonelle offisersgradene, mens spesialistbefalet fikk grader som som blant annet sersjantmajor, flaggmester, flotiljemester og kvartermester, se tabell nedenfor.

De nye sersjantgradene har imidlertid i den nye miltærordningen den samme rang og avlønning som de tilsvarende offisersgradene og er en tilpassing til en NATO-personellstruktur med et offiserskorps (OF) og et spesialistkorps (OR). En sersjantmajor har slikt sett samme myndighet og rang som en oberstløyntant.

De første spesialistene ble ansatt og tok i bruk det nye gradssystemet fra 1. august 2015, i første omgang ved at aktuelt personell søkte på konkrete stillinger. Den første som ble ansatt i den nye ordningen var orlogskaptein Kristian Talleraas som ble flaggmester i ny jobb som rådgiver i forbindelse med innføringen av den nye ordningen i staben til generalinspektøren i Sjøforsvaret. Tilsvarende gikk oberstløytnant John Arild Reiersølmoen inn i den nye ordningen som sersjantmajor i en tilsvarende stilling i Luftforsvaret som Talleraas i Sjøforsvaret.

Øvrige personell ble innplasser gjennom konvertering fra den tidligere offisersgraden de hadde, men også gjennom en vurdering av den enkelte stilling i forhold til de nye kriteriene.

Implementeringen startet formelt 1. januar 2016 og skal implementeres så snart som mulig og seneste ved utgangen av 2020. Det er da tenkt at syv av ti befal skal være spesialistbefal.

Konvertering/tilsvarende rang grader

Offiserer			Spesialistbefal
Hæren	Luftforsvaret	Sjøforsvaret	Hæren	Luftforsvaret	Sjøforsvaret
oberstløyntant	oberstløyntant	kommandørkaptein	sersjantmajor	sersjantmajor	flaggmester
major	major	orlogskaptein	kommandersersjant	kommandersersjant	orlogsmester
kaptein	kaptein	kapteinløyntant	stabsersjant	stabsersjant	flotiljemester
løyntant	løyntant	løyntant	oversersjant	oversersjant	skvadronsmester
fenrik	fenrik	fenrik	sersjant kl. 1	vingsersjant	senior kvartermester
			sersjant	sersjant	kvartermester

Den øverste graden, oberstløyntant/kommandørkaptein ble ikke automatisk konvertert, men bare besatt etter kunngjøring og søknad.

Den nye gradstrukturen medførte også at vernepliktige ikke lenger ble utnevnt til visekorporal/korporal og tilsvarende, men fikk kun gradene menig og ledende menig.

Følgende grader forbeholdes vervede mannskaper (konstabler/grenaderer)

Sjøforsvaret	Luftforsvaret	Hæren
Ledende konstabel	Seniorspesialist	Korporal kl. 1
Konstabel	Ledende spesialist	Korporal
Ledende visekonstabel	Spesialist	Visekorporal kl. 1
Visekonstabel	Visespesialist	Visekorporal

De vervede mannskapene ble innplassert i disse gradene på basis av formell og erfaringsbasert kompetanse.

Kilder

• Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen), Prop. 111 LS (2014–2015). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak).
• Om den nye spesialistordningen i Forsvaret vedtatt av Stortinget 12. juni 2015, med virkning fra 1. januar 2016.
• Syv av ti norske offiserer skal bli underoffiserer. Aftenposten 27. august 2015.
• Her er de nye gradene, Forsvaret
• Distinksjonene i Forsvaret
• Offiserer i den nye personellordningen, Forsvaret 30. juni 2015, oppdatert 28. juni 2016
• Implementerings- og milepælsplan - Ordning for militært tilsatte, Forsvaret 7. oktober 2015