Spinnerokk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Foreløpig kat.rydding ifbm husflidsprosjekt)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Spinnerokk''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving|veve]] tekstiler og [[strikking|strikke]] klesplagg. Å lage tråd, tekstiler og tøy var svært tid- og arbeidskrevende før moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], lettet deler av dette arbeidet betydelig.  
{{thumb|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving|veve]] tekstiler og [[strikking|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige.


De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. På enklere ''skottrokker'' settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.
De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. Denne typen kalles gjerne ''vingerokker''. På enklere ''skottrokker'' settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.


Opprinnelig ble ordet ''rokk'', som kan stamme fra et gammelt indoeuropeisk ord for «å spinne», brukt som betegnelse både på det avlange trestykket (''spinnekjepp'') der en henger fibermaterialet når en spinner, og på en ''håndtein'' (spindel). Siden er ''rokk'' særlig tatt i bruk som navn på forskjellige slags hjulrokker.
==Ordet rokk==


===Rokker og spinning i Norge===
Det er usikkert hvor ordet rokk kommer fra. Den norrøne formen er ''rokkr'', mens det på gammelsaksisk var ''rok''. Ordet finnes i forskjellige varianter i germanske språk. Man mener at det kan ha et indoeuropeisk oppgav i et ord som opprinnelig betydde 'spunnet garn'. Dette kan forklare at samme ord har fått andre, nærliggende betydninger: Svensk ''rock'' betyr 'frakk', mens tysk ''rock'' betyr 'skjørt', altså ting som er laget av spunnet garn.  
Vingerokken kom til byene i Norge på slutten av 1500-tallet, men ble vanlig først ut på [[1700-tallet]]. Ikke før i [[1740-åra]] kom de tunge skottrokkene til Norge, men de fikk liten utbredelse. Slike rokker ble tatt i bruk ved [[Leksikon:tukthus|tukthus]]manufakturene, de såkalte spinnehusene, straffeanstalter eller fengsler der barn og kvinner dømt for [[løsgjengeri]], [[utukt]], [[tigging]] og annet, ble satt til å spinne og veve. Ellers forandret vingerokkene seg på [[1800-tallet]]. Da ble drivhjulet større, delene spinklere, og det skråstilte rokkebrystet ble ofte stilt vannrett.  


Spinning, veving og annet arbeid med tekstiler var tidligere typisk kvinnearbeid. Dette var en tidkrevende aktivitet, og også mange barn måtte hjelpe til. Hjulrokkene lettet og effektiviserte dette arbeidet kraftig i forhold til håndteinene, men spinning krevde fortsatt nøyaktighet og trening for å få godt garn. Med rokkene oppstod også en ny yrkesgruppe av håndverkere, nemlig rokkemakerne og -dreierne, menn som lagde og reparerte spinnerokker. De etablerte seg først i byene, men spredte seg snart også til bygdene.
På italiensk lånte man inn ordet i formen rocca, og rochetta for en liten håndrokk. Merkelig nok kommer ordet ''rakett'' fra dette, fordi raketter kan ligne på et rokkehode eller en spinnekjepp.
 
===Historie===
 
Den første typen som kom til Norge var vingerokken. Som nevnt kom den på slutten av 1500-tallet, men fantes nesten bare i byene. På landet brukte man eldre metoder for å spinne ved hjelp av lodd. På 1700-tallet ble vingerokken mer vanlig. Skottrokken kom til Norge i 1740-åra, men denne ble aldri særlig vanlige her. De ble tatt i bruk i spinnehusene på [[tukthus]]; kvinner og barn som var plassert der på grunn av en eller annen overtredelse av den offentlige moral ble ofte satt til å spinne og veve.
 
Vingerokken ble videreutvikla på 1800-tallet. Drivhjulet ble større, mens delene ellers ble spinklere. Brystet, plata som de andre delene er festa på, ble ofte satt vannrett i stedet for skrått.
 
Rokkemakerne ble enkelte steder en viktig yrkesgruppe. Først holdt de til i byene, men etter hvert som rokker ble vanlige over hele landet oppsto det små sentre for rokkproduksjon, for ekesempel [[rokkeproduksjon i Hol|produksjonen i Hol]] og i [[rokkproduksjon i Gylland|Gylland]]. Som mange andre håndverk gikk dette ofte i arv. Det krevde stor nøyaktighet, for det er vanskelig å gå godt garn ut av en ubalansert rokk.


===Spinnemaskiner===
===Spinnemaskiner===
Den første spinnemaskin, der garnet ble viklet opp på 250 roterende spindler, ble laget i England i [[1743]]. Den engelske veveren James Hargreaves (1720-1778) oppfant sin «Spinning Jenny», en automatisert spinnemaskin, i [[1764]]. Den spant like mye bomullsgarn som 20-30 personer kunne med hver sin rokk, og oppfinnelsen la dermed grunnlaget for [[den industrielle revolusjonen]] og tekstilindustrien som etter hvert overtok for rokkene.


===Spinnematerialer og annet utstyr===
I industrien ble rokken etter hvert erstatta av spinnemaskiner. Den første ble laget i England, og kunne vikle opp garn på 250 spindler på en gang. Maskinen «Spinning Jenny» fra 1764 produserte like mye garn som 20–30 personer kunne få til med hver sin rokk, og var en viktig del av grunnlaget for [[den industrielle revolusjon]].
Råmaterialet for spinning kan være naturfibre som stry, lin, ull, bomull og silke, eller kunstfibre. I eldre tider ble også hamp og nesle spunnet til tråd, for eksempel for å veve seilduk, et svært ressurs- og arbeidskrevende produkt som ellers krevde store mengder ull.  
 
Denne teknologien kom først i 1840-åra til Norge. [[Knud Graah (1817–1909)|Knud Graah]] var en av de første som fikk installert en spinnemaskin - og han henta inn briter som kunne holde utstyret i gang.
 
Maskinell spinning tok etter hvert over for hjemmeproduksjon av garn, og de som i dag spinner på rokk gjør det først og fremst som hobbysyssel.  


Ved bruk av håndteiner blir fibrene strukket på grunn av vekten av teinen, og slikt garn blir dermed glattere og tettere enn det som er spunnet på skottrokker, der fibrene blir ført inn mot teinen fra sida og ikke strekkes like mye.
==Litteratur==


Et ''hespetre'' er et redskap som brukes til å vinde ''opp'' det ferdigspunne garnet fra spolen for å lage en ''hespe'' eller garnbunt, mens en ''garnvinde'' brukes for å vinde ''av'' en hespe til et garnnøste.
* {{WP-lenke|Spinnerokk|nb}}.
* [https://snl.no/rokk Rokk] i ''Store norske leksikon''.


[[Kategori:Garnarbeid|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Garnarbeid]]
[[Kategori:Tekstilredskaper]]
[[Kategori:Tekstilredskaper]]
{{Wikipedia|no|Spinnerokk}}

Sideversjonen fra 3. okt. 2017 kl. 08:32

Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å veve tekstiler og strikke klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som stry, lin, ull, bomull og silke, eller kunstfibre. Også hamp og nesle har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skråstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner tråden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. Denne typen kalles gjerne vingerokker. På enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med håndkraft. Der vindes også garnet opp på teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Ordet rokk

Det er usikkert hvor ordet rokk kommer fra. Den norrøne formen er rokkr, mens det på gammelsaksisk var rok. Ordet finnes i forskjellige varianter i germanske språk. Man mener at det kan ha et indoeuropeisk oppgav i et ord som opprinnelig betydde 'spunnet garn'. Dette kan forklare at samme ord har fått andre, nærliggende betydninger: Svensk rock betyr 'frakk', mens tysk rock betyr 'skjørt', altså ting som er laget av spunnet garn.

På italiensk lånte man inn ordet i formen rocca, og rochetta for en liten håndrokk. Merkelig nok kommer ordet rakett fra dette, fordi raketter kan ligne på et rokkehode eller en spinnekjepp.

Historie

Den første typen som kom til Norge var vingerokken. Som nevnt kom den på slutten av 1500-tallet, men fantes nesten bare i byene. På landet brukte man eldre metoder for å spinne ved hjelp av lodd. På 1700-tallet ble vingerokken mer vanlig. Skottrokken kom til Norge i 1740-åra, men denne ble aldri særlig vanlige her. De ble tatt i bruk i spinnehusene på tukthus; kvinner og barn som var plassert der på grunn av en eller annen overtredelse av den offentlige moral ble ofte satt til å spinne og veve.

Vingerokken ble videreutvikla på 1800-tallet. Drivhjulet ble større, mens delene ellers ble spinklere. Brystet, plata som de andre delene er festa på, ble ofte satt vannrett i stedet for skrått.

Rokkemakerne ble enkelte steder en viktig yrkesgruppe. Først holdt de til i byene, men etter hvert som rokker ble vanlige over hele landet oppsto det små sentre for rokkproduksjon, for ekesempel produksjonen i Hol og i Gylland. Som mange andre håndverk gikk dette ofte i arv. Det krevde stor nøyaktighet, for det er vanskelig å gå godt garn ut av en ubalansert rokk.

Spinnemaskiner

I industrien ble rokken etter hvert erstatta av spinnemaskiner. Den første ble laget i England, og kunne vikle opp garn på 250 spindler på en gang. Maskinen «Spinning Jenny» fra 1764 produserte like mye garn som 20–30 personer kunne få til med hver sin rokk, og var en viktig del av grunnlaget for den industrielle revolusjon.

Denne teknologien kom først i 1840-åra til Norge. Knud Graah var en av de første som fikk installert en spinnemaskin - og han henta inn briter som kunne holde utstyret i gang.

Maskinell spinning tok etter hvert over for hjemmeproduksjon av garn, og de som i dag spinner på rokk gjør det først og fremst som hobbysyssel.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Spinnerokk&oldid=932372»