Splitkeinfabrikken: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Peter Schou Østbye.jpg|Grunnleggeren Peter Schou Østbye i årene rett før krigen|Ukjent/Oslo Museum}} {{thumb|Splitkein Brugata 1937.jpg|Pause på Splitkein-fabrikken...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Østbye tok i begynnelsen av trettiårene patent på en ny skitype, en limtreski satt sammen av opp til 20 deler. Patentet på dette hadde han kjøpt fra [[Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070927175748/http://www.nittedalsporten.no/historie/skifabrikk.htm Skifabrikkene Ullevoldsæter og Blåskia], Nittedalsporten.no</ref> «Splitkeinskien» kombinerte letthet med styrke og var mye bedre enn den gamle heltreskien av ask eller bjørk. Den nye skien ble straks svært populær, både i Norge og i utlandet, med lisensfabrikkene i flere europeiske land, USA og Canada. Østbye ble svært velstående. | Østbye tok i begynnelsen av trettiårene patent på en ny skitype, en limtreski satt sammen av opp til 20 deler. Patentet på dette hadde han kjøpt fra [[Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070927175748/http://www.nittedalsporten.no/historie/skifabrikk.htm Skifabrikkene Ullevoldsæter og Blåskia], Nittedalsporten.no</ref> «Splitkeinskien» kombinerte letthet med styrke og var mye bedre enn den gamle heltreskien av ask eller bjørk. Den nye skien ble straks svært populær, både i Norge og i utlandet, med lisensfabrikkene i flere europeiske land, USA og Canada. Østbye ble svært velstående. | ||
Splitkeinfabrikken fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935. Østbye måtte selge fabrikken i 1947, etter at han hadde fått et meget høyt erstatningskrav mot seg i en landssvikdom. | Splitkeinfabrikken fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935. Østbye måtte selge fabrikken i 1947, etter at han hadde fått et meget høyt erstatningskrav mot seg i en landssvikdom, samtidig som at patentene ikke ble ivaretatt og løp ut, slik at royaltyinntektene fra utlandet ble borte. Disponent ved fabrikken i denne overgangsperioden var den tidligere motstandsmannen [[Knut Møyen]]. | ||
I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. I tillegg til ski produserte fabrikken også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter (bla. Killing). | I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. I tillegg til ski produserte fabrikken også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter (bla. Killing). |
Sideversjonen fra 21. okt. 2017 kl. 08:00
Splitkeinfabrikken (fra engelsk: split cane) var en norsk skiprodusent. Den ble etablert av Peter Schou Østbye i 1935 i Brugata 3 og overtatt av Laila Schou Nilsen i 1947.
Østbye tok i begynnelsen av trettiårene patent på en ny skitype, en limtreski satt sammen av opp til 20 deler. Patentet på dette hadde han kjøpt fra Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk.[1] «Splitkeinskien» kombinerte letthet med styrke og var mye bedre enn den gamle heltreskien av ask eller bjørk. Den nye skien ble straks svært populær, både i Norge og i utlandet, med lisensfabrikkene i flere europeiske land, USA og Canada. Østbye ble svært velstående.
Splitkeinfabrikken fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935. Østbye måtte selge fabrikken i 1947, etter at han hadde fått et meget høyt erstatningskrav mot seg i en landssvikdom, samtidig som at patentene ikke ble ivaretatt og løp ut, slik at royaltyinntektene fra utlandet ble borte. Disponent ved fabrikken i denne overgangsperioden var den tidligere motstandsmannen Knut Møyen.
I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. I tillegg til ski produserte fabrikken også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter (bla. Killing).
På 1950- og 1960-tallet var Splitkein-ski dominerende i norsk skisport, men i likhet med andre norske produsenter av tre-ski fikk også Splitkeinfabrikken problemer i konkurransen med importerte glassfiberski og måtte innstille driften i 1979..
Referanser
- ↑ Skifabrikkene Ullevoldsæter og Blåskia, Nittedalsporten.no