Laila Schou Nilsen
Laila Schou Nilsen (født 18. mars 1919 i Vestre Aker, død 30. juli 1998) var idrettsutøver, aktiv innen flere idrettsgrener, som ski, skøyter og tennis, og hun var den første kvinne som mottok Egebergs ærespris.
Familie
Laila Schou Nilsen var datter av innkjøpssjef Wictor Schou Nilsen (1891–1973) og Dagny (1894–1987). Hun forble ugift.
Liv og virke
Laila Schou Nilsen vokste opp på Grefsen i daværende Aker herred. Hun debuterte som idrettsutøver i Bekkelagsrennet i 1931, da hun åpnet rennet og hoppet 28 meter. Siden tok hun fatt på hurtigløp på skøyter, hvor hun debuterte i konkurransesammenheng i 1934.
Siden skøyter ikke var på det olympiske programmet for kvinner under OL i 1936, begynte hun med alpint, hvor hun raskt ble en del av verdenseliten. Under OL i 1936 tok hun bronsemedalje i den alpine kombinasjonen.
Laila Schou Nilsen ble tildelt Egebergs ærespris for 1936, som første kvinne. Selve overrekkelsen fant sted 29. juni 1937, og i følge Aftenposten mottok hun prisen med disse ordene: - Man har hyldet mig for min innsats. I virkeligheten er det jo jeg og alle andre idrettsutøvere som er idretten takk skyldig. Neste tildeling av Egebergs ærespris til en kvinne fant for øvrig ikke sted før i 1980, da prisen ble tildelt Bjørg Eva Jensen.
I årene etter OL fortsatte Laila Schou Nilsen å kombinere ski- og skøytesport, og i 1939 ble hun norgesmester både i hurtigløp og i alpin kombinasjon. Hun kastet seg deretter over en ny idrett, håndball, hvor hun med Grefsen IL vant fire norgesmesterskap og fikk 12 landskamper.
I andre halvdel av 1930-tallet begynte Laila Schou Nilsen også med tennis, som i alt skulle gi henne 85 norgesmesterskap, fordelt på 23 i single, 28 i double, 23 i mix og 11 i lag i perioden 1937-1961. Hun mottok også 12 kongepokaler i tennis.
Hun drev også med bilsport, og vant fem uoffisielle norgesmesterskap i ferdighetskjøring med bil, og deltok i fire Monte Carlo-løp.
Laila Schou Nilsen drev eget firma innen sportsartikler og fritidsklær. Hun hadde også flere idrettsverv, blant annet var hun styremedlem i Norges Idrettsforbund 1965-1969, og nestformann videre fram til 1973. 1968-1972 var hun styremedlem i Norges Olympiske Komité.
Laila Schou Nilsen var medlem av idrettsklubbene Grefsen Tennisklubb og Njård (tennis), Grefsen IL (håndball) og Oslo Skøiteklub (skøyter).
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 6. august 1998 skrev Tore Lian og Carl E. Wang blant annet om Laila Schou Nilsen:
| Laila Schou Nilsen vil gå inn i idrettshistorien som kanskje den mest betydningsfulle toppidrettsutøver noensinne samtidig som det står respekt av hennes innsats både som næringslivsleder og leder i organisasjonslivet! For de mange som kom i kontakt med henne gjennom årene og særlig blant sine venner og bekjente vil hun for alltid bli husket som et tvers igjennom fair menneske. | ||
I sin artikkel om Laila Schou Nilsen i Norsk biografisk leksikon, oppsummerer Per Jorsett hennes karriere slik:
| Laila Schou Nilsen hører til Norges fremste idrettskvinner gjennom tidene, og når det gjelder allsidighet, er hun utvilsomt den aller største. | ||
Laila Schou Nilsen er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo sammen med foreldrene.
Kilder og referanser
- Aftenposten 30. juni 1937, om overrekkelsesseremonien for Egebergs Ærespris til Laila Schou Nilsen.
- Aftenposten 6. august 1998, nekrolog av Tore Lian og Carl E. Wang.
- Per Jorsett om Laila Schou Nilsen i Norsk biografisk leksikon
- Laila Schou Nilsen i Historisk befolkningsregister.