Peter Schou Østbye

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Peter Schou Østbye i årene rett før krigen
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Pause på Splitkein-fabrikken i Brugata 3c. Peter Østbye kjøpte patentet på Splitkein-skiene, og tjente gode penger på det.
Foto: Ukjent (1937).

Peter Schou Østbye (født 29. september 1887, død 7. desember 1979)[1] var en norsk langrennsløper og skiprodusent.

Han arbeidet i sin ungdom i farens garnfargeri i Brugata 3c, sammen med brødrene. Det var i disse lokalene han først etablerte produksjonen av skismørning rundt 1914 og fra 1935 også Splitkeinfabrikken.

Skismørning

Med egenprodusert smøring hadde han vunnet over favoritten Lauritz Bergendahl på 18 km i Holmenkollen i 1914.[2] Klisteret sitt patenterte han i desember 1913 under navnet Østbyes klister. «Ved at blande almindelig voks eller lignende galt virkende stoffer med en passende mængde harpiks (kvae), venetiansk terpentin, bek eller lak eller lignende klæbrig virkende stof …». Med denne patentsøknaden kom den moderne skismøringen til verden, en smøring som «virker klebende når man går oppover, men samtidig gir god gli utfor.»

Splitkeinski

Utdypende artikkel: Splitkeinfabrikken

I begynnelsen av trettiårene tok han også patent på en ny skitype, en limtreski satt sammen av opp til 20 deler. Patentet på dette hadde han kjøpt fra Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk.[3] «Splitkeinskien» kombinerte letthet med styrke og var mye bedre enn den gamle heltreskien av ask eller bjørk. Den nye skien ble straks svært populær, både i Norge og i utlandet, med lisensfabrikkene i flere europeiske land, USA og Canada. Østbye ble svært velstående.

Den kjente skiløperen Sverre Brodahl og hans brødre jobbet på Østbyes fabrikk, før Sverre Brodahl og Ivar Alme etablerte sin egen virksomhet på HønefossAlme & Brodahl.

Etter krigen

Peter Østbye var gift med Halldis Neegård Østbye, antisemittisk forfatter tilknyttet Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. Han hadde som sin kone vært medlem av Nasjonal Samling siden stiftelsen i 1933 og begge ble dømt for landssvik etter krigen etter et mislykket forsøk på å flykte til Sverige.

Peter Østbye satt to i fengsel på Ilebu og fabrikken var satt under styring. Han fikk et meget stort erstatningsbeløp mot seg, og måtte selge fabrikken i 1947 til Laila Schou Nilsen. Disponent ved fabrikken mens Østbye satt på Ilebu var den tidligere motstandsmannen Knut Møyen. Imidlertid ble ikke patentene ivaretatt mens Østbye satt på Ilebu, slik at disse løp ut og lå åpne på verdensmarkedet. Dette medførte stort royaltytap, og tilbake sto bare skismøringen som eneste inntektskilde.

Kilder

Referanser

  1. DIS, Gravminner i Norge
  2. Åsmund Vik (24.02.2007). IF Frisk Asker. Budstikka. Besøkt 03.04.2007.
  3. Skifabrikkene Ullevoldsæter og Blåskia, Nittedalsporten.no