St. Birgitta menighet

St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26.

Foto: Anton Olsen (1924-1930).

Annonse fra 16. mai 1885 med søndagens messer uthevet.

Foto: Fredriksstad Tilskuer

Innvielsen av den nybygde kirken i Ridehusgaten annonseres.

Foto: Fredriksstad Tilskuer ( 11. november 1899).

Pastor P.E. Kjelsberg var menighetens første sogneprest.

Foto: Sognepresten i St. Birgitta.

St. Birgitta menighet er en katolsk menighet og prestegjeld under Oslo katolske bispedømme som omfatter Østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten ble grunnlagt i 1879, og har fått sitt navn etter Birgitta av Vadstena. I 2013 var det 2600 registrerte medlemmer i menigheten, og det holdes messer på engelsk, filippinsk, fransk, irakisk, kaldeisk, norsk, polsk og vietnamesisk. St. Birgittas første hyrde var pastor P.E. Kjelsberg, en av de første norske katolske prester etter reformasjonen. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala OMI, fra Sri Lanka, vært menighetens sogneprest.

På Cicignons tid

Allerede før 1700 satte en katolsk general spor etter seg i Fredrikstad, byen var en av de få der ikke-lutheranere hadde lov til å oppholde seg i dansketiden. Johan Caspar Cicignon var generalen, og han lot innskrifter hugge i sten flere steder både på Trosvik, Kongsten fort og ellers i egnen. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i garnisonsbyen i 1678–1691. Huset de holdt til i gikk med under bybrannen i 1690. Misjonærene ble kalt tilbake da Christian V.s norske lov av 1687]] trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort.

Fra husmenighet til egen kirke

Martin Dehli forteller i det tredje bindet av Fredrikstad bys historie at det i 1870-årene var kjent at det ikke var mange byer med flere «sekter» enn Fredrikstad, og en av disse var den katolske kirken. I pinsen 1875 holdt mr. Blanck som var prest ved meigheten i Fredrikshald messe i et provisorisk kapell ved torvet på Vestsiden, og rommet hadde i følge Fredriksstad Tilskuer vært overfylt. I 1876 ble åtte personer registrert som medlemmer av den katolske kirke. På denne tiden var det nok en del skepsis mot den katolske kirke, for redaktøren i Tilskueren avsluttet en omtale av den blant annet at det at katolikkene kom til byen og ville starte en menighet «må vekke alvorlige tanker hos enhver luthersk kristen». Det kan ikke ha vært helt enkelt å etablere seg i byen den gangen, noe som også Frelsesarmeen fikk erfare.

I 1877 kom St. Josephssøstrene til Fredrikstad, og de begynte hospitalsvirksomhet i en gård i Storgaten., samme år kom også pastor K.F. Carlén til byen for å berede grunnen for en katolsk menighet. Selv var han en tidligere luthersk prest fra Sverige, men han ble bare ett år. Da menigheten ble opprettet året etter hadde den 45 medlemmer, av disse var 22 konvertitter fra statskirken. Den unge menigheten fikk erfare pressens reaksjon da Tilskueren insinuerte at fattigfolk konverterte for å få barna inn på et katolsk institutt i Kristiania – gratis. I mangel av en egen kirke feiret menigheten messe først i et lokale ved jernbanestasjonen og deretter i prestens bolig, som i følge folketellingen 1885 befant seg i Jens Thiis' gård: nummer 118 i Storgade og Tomtegade. Pastor Kjelsberg kom fra grunnleggervirksomhet i Hammerfest, der han hadde vært med på å starte St. Mikael menighet.

Like før århundreskiftet opplevde menigheten en byggeboom, i 1898 ble presteboligen som også rommet plass til skole og møtelokaler i Kongens gate 9 på Cicignon oppført, og året etter kunne kirken innvies. Kirken lå på hjørnet av Kongens gate og Ridehusgaten, og begge var tegnet i dragestil av arkitekt Ole Sverre. St. Josephssøstrene kjøpte villaene i Ridehusgaten 22 og 24 og flyttet hospitalsvirksomheten dit, dette ble St. Josephs hospital og etterhvert ville hoveddelen av dette kvartalet opptas av virksomhet tilknyttet den katolske kirke på en eller annen måte.

På grensen til et nytt årtusen

St. Birgittas menighet vokste etterhvert ut av den laftede tømmerkirken som Ole Sverre hadde tegnet til den, og var i behov av bedre lokaliteter som kunne romme den store menigheten på slutten av det 20. århundre. Fra to messer på søndagene, har det vokst til flere messer på søndag og aktiviteter hele uken. En løsning ble funnet, og arkitektene Arntzen og Solheim tegnet en sentralkirke med bedre plass til alle menighetens aktivtiteter. Den nye St. Birgitta kirke ble innviet 101 år etter den forrige, i 1990. Kirken har adresse St. Josephs gate 15-17, og strekker seg fra J.N. Jacobsens gate til Ridehusgaten.

Pastorer i St. Birgitta

• 1879–1887: Peter Edvard Kjelsberg
• 1887–1890:Aloysius Crul
• 1890–1894:Georg Yntema
• 2015– :Premanath Jagath Gunapala O.M.I.

Kilder

• Petter Edward Kjelsberg i folketelling 1885 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
• Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie. 3 : Sagbrukstiden : 1860-1914, s.253-254, Fredrikstad : Kommunen, 1973.
• Kaurel, Finn: Fredrikstad byleksikon, [Fredrikstad] : Fredriksstad blads forlag, 1986.
• Kjelstrup, Karl: «7. Fredrikstad menighet» i Norvegia catholica : moderkirkens gjenreisning i Norge, Oslo : Apostoliske vikariat, 1942.
• Norske kirkebygg: «Sankta Birgitta kirke».

Eksterne lenker

• Hjemmesidene til St. Birgitta menighet, Fredrikstad