St. Franciskus Xaveriussøstrene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[St. Franciskus Xaveriussøstrene]]''' (fork. '''S.F.X.''') er en [[Den katolske kirke|katolsk]], [[religiøs orden]] for kvinner. Den er den eneste katolske orden man kjenner til som er grunnlagt i Norge og har klosteret [[Marias Minde]] i Bergen som moderkloster og driver | '''[[St. Franciskus Xaveriussøstrene]]''' (fork. '''S.F.X.''') er en [[Den katolske kirke|katolsk]], [[religiøs orden]] for kvinner. Den er den eneste katolske orden man kjenner til som er grunnlagt i Norge og har klosteret [[Marias Minde]] i Bergen, innviet i 1956 som moderkloster og driver også St. Olavs kapell på [[Voss]]. Ordenen har navn etter den spanske [[jesuittordenen|jesuittpateren]] og misjonæren St. Frans Xavier (1506–1552). Den har senere også blitt etablert i andre land. | ||
De første nonnene kom til Bergen fra Paris allerede i 1888. Det var biskop [[Johannes Baptist Fallize]] som grunnla ordenen den [[19. mars]] [[1901]], med moderhus i [[Bergen]]. | De første nonnene kom til Bergen fra Paris allerede i 1888. Det var biskop [[Johannes Baptist Fallize]] som grunnla ordenen i biskopens privatkapell [[Oslo|Kristiania]] den [[19. mars]] [[1901]], med moderhus i [[Bergen]], og med det offisielle navnet ''Den Norske Søsterkongregasjon av Den Hellige Franciskus Xaverius''.<ref name="ebn">Sr. Else-Britt Nilsen OP: «120 års innsats for Kirken i Norge», ''St. Olav'' nr. 02/2021, ss. 34–37</ref> Ordenen skulle særlig ha fokus på «undervisning av børnene og udøvelse af barmhjertighedsgjerninger».<ref name="ebn" /> | ||
På det meste var det 150 nonner i hele kongregasjonen. De fleste nonnene jobbet hardt som sykepleiere og lærere på Vestlandet. | I Fallizes forklaring gikk det fram at han ønsket «at undgaa den ofte tilbagevendende ulempe at støde paa uovervindelige vanskeligheder hos udenlandske forstanderinder»<ref>Kirkelige bekjentgjørelser for Norges apostoliske vikariat av 20. mars 1901, sitert i biskop Schwenzers preken</ref>. | ||
Ved utgangen av 1902 hadde kongregasjonen allerede 21 søstre og de hadde overtatt hospitalet og menighetsskolen i Stavanger, og i 1923 var den nest størst i Norge med rundt 80 søstre. Mange av disse kom fra [[Tyskland]] og [[Nederland]].<ref name="ebn" /> | |||
På det meste var det 150 nonner i hele kongregasjonen, dette var midt på 1950-tallet.<ref name="ebn" /> De fleste nonnene jobbet hardt som sykepleiere og lærere på Vestlandet. | |||
I tillegg til å engasjere seg i [[St. Paul menighet]] i Bergen og andre menigheter og steder i landet, drev ordenen flere sykehus fram til det offentlige helsevesen tok over: | I tillegg til å engasjere seg i [[St. Paul menighet]] i Bergen og andre menigheter og steder i landet, drev ordenen flere sykehus fram til det offentlige helsevesen tok over: | ||
Nåværende revisjon fra 2. jul. 2021 kl. 18:09
St. Franciskus Xaveriussøstrene (fork. S.F.X.) er en katolsk, religiøs orden for kvinner. Den er den eneste katolske orden man kjenner til som er grunnlagt i Norge og har klosteret Marias Minde i Bergen, innviet i 1956 som moderkloster og driver også St. Olavs kapell på Voss. Ordenen har navn etter den spanske jesuittpateren og misjonæren St. Frans Xavier (1506–1552). Den har senere også blitt etablert i andre land.
De første nonnene kom til Bergen fra Paris allerede i 1888. Det var biskop Johannes Baptist Fallize som grunnla ordenen i biskopens privatkapell Kristiania den 19. mars 1901, med moderhus i Bergen, og med det offisielle navnet Den Norske Søsterkongregasjon av Den Hellige Franciskus Xaverius.[1] Ordenen skulle særlig ha fokus på «undervisning av børnene og udøvelse af barmhjertighedsgjerninger».[1]
I Fallizes forklaring gikk det fram at han ønsket «at undgaa den ofte tilbagevendende ulempe at støde paa uovervindelige vanskeligheder hos udenlandske forstanderinder»[2].
Ved utgangen av 1902 hadde kongregasjonen allerede 21 søstre og de hadde overtatt hospitalet og menighetsskolen i Stavanger, og i 1923 var den nest størst i Norge med rundt 80 søstre. Mange av disse kom fra Tyskland og Nederland.[1]
På det meste var det 150 nonner i hele kongregasjonen, dette var midt på 1950-tallet.[1] De fleste nonnene jobbet hardt som sykepleiere og lærere på Vestlandet.
I tillegg til å engasjere seg i St. Paul menighet i Bergen og andre menigheter og steder i landet, drev ordenen flere sykehus fram til det offentlige helsevesen tok over:
- St. Franciskus hospital, Bergen, grunnlagt 1898 av fransiskanerne, SFX 1901–1946
- St. Franciskus hospital, Stavanger, grunnlagt 1898 av fransiskanerne, SFX 1902–1973
- St. Franciskus hospital, Arendal, 1911–1972
- Øyenklinikken, Bergen, 1923–1961
- St. Franciskus hospital, Haugesund, 1926–1970
- Florida hospital, Bergen, 1929–1984
- St. Franciskus hospital, Hønefoss, 1935–1967