St. Olav domkirkes menighet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest. | Menigheten ble oppretta i [[1843]], som den først katolske menighet i Norge siden [[reformasjonen]]. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt [[dissentersamfunn]], det vil si kristne menigheter utafor [[Den norske kirke]]. Pastor [[Gottfried Ignatius Montz]] søkte [[Karl III Johan]] om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga [[6. mars]] 1843, to år før [[dissenterloven]] ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, [[Jacob Lorenz Studach]], utnevnte Montz til menighetens første sogneprest. | ||
I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]]. | I de første åra hadde menigheten tilhold i [[Olavskapellet (Oslo)|Olavskapellet]] på hjørnet av [[Youngs gate (Oslo)|Youngs gate]] og [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på [[palmesøndag]]. Det ble kjøpt ei tomt i [[Nedre Slottsgate]] med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på [[Hammersborg]], hvor St. Olav domkirke sto klar i [[1856]]. | ||
I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet. | I [[1953]] ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til [[bispedømme]], og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet. | ||
Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 14:07
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre St. Olav domkirkes menighet er en katolsk menighet i Oslo. Den ble oppretta i 1843, og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter Oslo kommune vest for linja Akerselva-Trondheimsveien samt Nittedal kommune. Resten av Oslo tilhører [[St. Hallvard menighet (Oslo)|]. Sognekirken er St. Olav domkirke, og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i Akersveien 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12.
Menigheten ble oppretta i 1843, som den først katolske menighet i Norge siden reformasjonen. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt dissentersamfunn, det vil si kristne menigheter utafor Den norske kirke. Pastor Gottfried Ignatius Montz søkte Karl III Johan om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga 6. mars 1843, to år før dissenterloven ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, Jacob Lorenz Studach, utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.
I de første åra hadde menigheten tilhold i Olavskapellet på hjørnet av Youngs gate og Storgata. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på palmesøndag. Det ble kjøpt ei tomt i Nedre Slottsgate med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på Hammersborg, hvor St. Olav domkirke sto klar i 1856.
I 1953 ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til bispedømme, og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.
Kilder
- Oslo - St. Olav domkirkemenighet på Den katolske kirkes hjemmeside