St. Olav domkirkes menighet (Oslo)

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre St. Olav domkirkes menighet er en katolsk menighet i Oslo. Den ble oppretta i 1843, og er landets eldste katolske menighet. Det er også den største etter antall medlemmer. Den omfatter Oslo kommune vest for linja Akerselva-Trondheimsveien samt Nittedal kommune. Resten av Oslo tilhører St. Hallvard menighet. Sognekirken er St. Olav domkirke, og menigheten har samlingslokale i den katolske bispegården i Akersveien 5 og kontorer og prestebolig i Akersveien 12. St. Joseph kirke og klosterkirken St. Dominikus kirke ligger innenfor menighetens område. I tillegg er det flere katolske kapeller i klostre og institusjoner.

Menigheten ble oppretta i 1843, som den først katolske menighet i Norge siden reformasjonen. Dette skjedde i forbindelse med oppmykning av lovgivninga rundt dissentersamfunn, det vil si kristne menigheter utafor Den norske kirke. Pastor Gottfried Ignatius Montz søkte Karl III Johan om å få opprette menigheten, og dette ble innvilga 6. mars 1843, to år før dissenterloven ble vedtatt. Den apostoliske vikar i Stockholm, Jacob Lorenz Studach, utnevnte Montz til menighetens første sogneprest.

I de første åra hadde menigheten tilhold i Olavskapellet på hjørnet av Youngs gate og Storgata. Den første messa ble feiret der [16. april]] 1843, på palmesøndag. Det ble kjøpt ei tomt i Nedre Slottsgate med tanke på å bygge kirke der, men det ble ikke noe ut av den planen. I stedet endte man med ei tomt på Hammersborg, hvor St. Olav domkirke sto klar i 1856.

I 1953 ble det apostoliske vikariatet Oslo oppgradert til bispedømme, og St. Olav menighet ble da domkirkemenighet.

Kilder

• Oslo - St. Olav domkirkemenighet på Den katolske kirkes hjemmeside