Stadsporten: Forskjell mellom sideversjoner
(oppretter artikkel) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stadsporten S.jpg|Stadsporten i 2008.}} | |||
{{thumb|På vei til Stadsporten.jpg|Fanabønder på vei til Stadsporten i 1796.}} | |||
'''[[Stadsporten]]''' er en byport mellom [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og Kalfarveien i [[bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ble påbegynt i [[1628]], da slottsherren Oluf Parsberg la grunnsteinen til den, fikk sitt nåværende utseende i [[1792]], og har vært fredet siden [[1927]]. På 1600-tallet lå porten svært strategisk til mellom Lungegårdsvannet og fjellveggen, og den var, fram til Nygårdsbroen ble bygd i 1851, den eneste landveis forbindelse sørfra inn til byen, og postrutene både fra [[Postgangen Christiania-Bergen|Christiania]] og [[Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten)|Stavanger]] kom inn denne veien. Det var også her man krevde inn den [[Leksikon:Konsumpsjon|konsumpsjonsavgift]]en som ble pålagt alle varer som ble ført til byen. Fra 1799 ble dette krevd inn i [[Konsumsjonshuset]] som lå der Kalfarveien 32 nå ligger fram til [[1964]]. Porten markerte også grensa mot [[Domkirkens landsogn]] før dette ble innlemmet i Bergen by i 1877. | |||
I og med at Bergen aldri ble beleiret fra landsida, ble Stadsporten aldri brukt i kamp, og batteriene, vollgrava og palisadene ble fjernet etter 1660. På 1740-tallet ble den styrket på nytt, med blant annet vollgrav og vindebro. Etterhvert som byen vokste på 1800-tallet reiste man spørsmålet om å rive porten, men man valgte til slutt å legge trafikken utenom. Per i dag går trafikken utenom på begge sider. | I og med at Bergen aldri ble beleiret fra landsida, ble Stadsporten aldri brukt i kamp, og batteriene, vollgrava og palisadene ble fjernet etter 1660. På 1740-tallet ble den styrket på nytt, med blant annet vollgrav og vindebro. Etterhvert som byen vokste på 1800-tallet reiste man spørsmålet om å rive porten, men man valgte til slutt å legge trafikken utenom. Per i dag går trafikken utenom på begge sider. | ||
Loftet ("tøyhuset") var arkiv for Bergen stift, og senere holdt Byarkivet til her, fram til [[1972]]. | Loftet ("tøyhuset") var arkiv for Bergen stift, og senere holdt Byarkivet til her, fram til [[1972]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:0,10 Bergen - Stadsporten - no-nb digifoto 20160303 00129 bldsa L KK0096.jpg|Postkort med Stadsporten, fra mellom 1864 og 1889. {{byline|Knud Knudsen}}. | |||
Fil:174 Stadsporten, Bergen - no-nb digifoto 20160229 00132 bldsa PK21722.jpg|Postkort med Stadsporten, ukjent år. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}. | |||
</gallery> | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
| Linje 9: | Linje 18: | ||
* "Stadsporten" i ''Bergen byleksikon''. | * "Stadsporten" i ''Bergen byleksikon''. | ||
* [http://www.histos.no/bergen/ "Stadsporten" på bergenskartet.no]. | * [http://www.histos.no/bergen/ "Stadsporten" på bergenskartet.no]. | ||
[[Kategori:Porter]] | |||
[[Kategori:Bygninger | [[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 1. jun. 2023 kl. 07:45
Stadsporten er en byport mellom Kong Oscars gate og Kalfarveien i bydel Bergenhus i Bergen. Den ble påbegynt i 1628, da slottsherren Oluf Parsberg la grunnsteinen til den, fikk sitt nåværende utseende i 1792, og har vært fredet siden 1927. På 1600-tallet lå porten svært strategisk til mellom Lungegårdsvannet og fjellveggen, og den var, fram til Nygårdsbroen ble bygd i 1851, den eneste landveis forbindelse sørfra inn til byen, og postrutene både fra Christiania og Stavanger kom inn denne veien. Det var også her man krevde inn den konsumpsjonsavgiften som ble pålagt alle varer som ble ført til byen. Fra 1799 ble dette krevd inn i Konsumsjonshuset som lå der Kalfarveien 32 nå ligger fram til 1964. Porten markerte også grensa mot Domkirkens landsogn før dette ble innlemmet i Bergen by i 1877.
I og med at Bergen aldri ble beleiret fra landsida, ble Stadsporten aldri brukt i kamp, og batteriene, vollgrava og palisadene ble fjernet etter 1660. På 1740-tallet ble den styrket på nytt, med blant annet vollgrav og vindebro. Etterhvert som byen vokste på 1800-tallet reiste man spørsmålet om å rive porten, men man valgte til slutt å legge trafikken utenom. Per i dag går trafikken utenom på begge sider.
Loftet ("tøyhuset") var arkiv for Bergen stift, og senere holdt Byarkivet til her, fram til 1972.
Galleri
Postkort med Stadsporten, fra mellom 1864 og 1889.Foto: Knud Knudsen.
Postkort med Stadsporten, ukjent år.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket.
Kilde
- "Konsumsjonshuset" i Hartvedt, Gunnar Hagen. Bergen byleksikon (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999..
- "Stadsporten" i Bergen byleksikon.
- "Stadsporten" på bergenskartet.no.