Stalheimskleiva: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg|Stalheimkleiva med utsyn ned i Nærøydalen.|Mittet & Co./Nasjonalbiblioteket}} '''Stalheimskle…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Stalheimskleiva - no-nb digifoto 20150227 00255 NB MIT FNR 00644.jpg|Stalheimkleiva med utsyn ned i [[Nærøydalen]].|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[ | '''[[Stalheimskleiva]]''' er en 1,5 km lang veistrekning i [[Voss kommune]] i [[Hordaland]], og arm av [[Europavei 16|E16]]. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren. | ||
Stalheimskleiva er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden [[1842]]–[[1849]] med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur. | |||
Den 21. desember 2009 fredet [[Riksantikvaren]] Stalheimskleiva sammen med 39 andre veier omtalt i ''Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner''. Veien inngår i [[verdensarven|verdensarvområdet]] [[Nærøyfjorden]] og ble | I1937 ble den utvidet til bilvei, og den ble senere asfaltert. | ||
I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved [[Stalheim turisthotell]] står [[Per Sivle|Sivlesteinen]] fra 1909, og på veien nedover er det utsikt mot [[Stalheimsfossen]] og [[Sivlefossen]]. | |||
Den 21. desember 2009 fredet [[Riksantikvaren]] Stalheimskleiva sammen med 39 andre veier omtalt i ''Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner''. Veien inngår i [[verdensarven|verdensarvområdet]] [[Nærøyfjorden]] og ble innskrevet i [[Verdensarven|UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv]] i 2005 sammen med [[Geirangerfjorden]] som eksempler på vestnorsk fjordlandskap. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{kulturminne|128944}} | * {{kulturminne|128944}} | ||
* [http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] | * [http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner], avsnitt 165 Stalheimskleiva | ||
* [https://www.visitvoss.no/information/product-catch-all/stalheimskleiva-p856253 Visit Voss] | * [https://www.visitvoss.no/information/product-catch-all/stalheimskleiva-p856253 Visit Voss] | ||
{{Artikkelkoord|60.8380|N|6.6887|Ø}} | |||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
[[Kategori:Voss kommune]] | [[Kategori:Voss kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 1. jun. 2019 kl. 07:32
Stalheimskleiva er en 1,5 km lang veistrekning i Voss kommune i Hordaland, og arm av E16. Før veien i 1980 ble lagt i to tunneler, Stalheimstunnelen og Sivletunnelen var den del av hovedstrekningen som også ble holdt åpen om vinteren.
Stalheimskleiva er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausséen, med en maksimal veistigning på 1:20. Strekningen består av 14 hårnålssvinger opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden 1842–1849 med omkring 1000 mann i arbeid. For å etablere veien måtte sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i tørrmur.
I1937 ble den utvidet til bilvei, og den ble senere asfaltert.
I dag er veien åpen om sommeren, enveiskjørt nedover. På toppen av anlegget ved Stalheim turisthotell står Sivlesteinen fra 1909, og på veien nedover er det utsikt mot Stalheimsfossen og Sivlefossen.
Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Stalheimskleiva sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Veien inngår i verdensarvområdet Nærøyfjorden og ble innskrevet i UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv i 2005 sammen med Geirangerfjorden som eksempler på vestnorsk fjordlandskap.
Kilder
- Stalheimskleiva på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, avsnitt 165 Stalheimskleiva
- Visit Voss