Standrett: Forskjell mellom sideversjoner
(Fiksa onlyinclude) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.|Stig Rune Pedersen|2015}} | <onlyinclude>{{thumb|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.|[[Stig Rune Pedersen]]|2015}} | ||
En '''standrett''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess. | En '''[[standrett]]''' var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge [[dødsstraff]] eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==I norsk militær strafferett== | ==I norsk militær strafferett== | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html#standrett|Standrett}} | ||
{{ikke koord}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Domstoler]] | [[Kategori:Domstoler]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:20
En standrett var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge dødsstraff eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.
I norsk militær strafferett
Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare.
I den militære straffelov av 1900 ble standrett nevnt som en mulighet, men de er ikke brukt under denne loven. Da dødsstraff ble strøket også fra den militære straffelov i 1987 forsvant standrettsbestemmelsen.
Under andre verdenskrig
Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under andre verdenskrig. Under felttoget i 1940 ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser.
Ettersom Norge var under militært styre under krigen var det mulig for okkupasjonsmakten å anvende tysk militær straffelov også på sivile. Josef Terboven innførte sommeren 1941 mulighetene til å erklære unntakstilstand med bruk av standrett. Dette ble brukt i Oslo i september 1941, Trondheim i oktober 1942 og igjen Oslo i februar 1945.
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket