Stange prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stange kirke.JPG|Stange kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Dag Bertelsen|2007}} | {{thumb|Stange kirke.JPG|Stange kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Dag Bertelsen|2007}} | ||
'''[[Stange prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Hedmark]]. Det omfatta | '''[[Stange prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Hedmark]]. Det ser ut til at det i [[middelalderen]] omfatta [[Stange sokn|Stange hovedsokn]] og [[annekssokn]]a [[Ottestad sokn|Ottestad]], [[Linstad sokn|Linstad]], [[Såstad sokn|Såstad]], [[Nøsle sokn|Nøsle]], [[Huseby sokn (Stange)|Huseby]] og [[Vik sokn|Vik]]. Det er sokna som nevnes av [[Jens Nilssøn]] i hans register fra 1591. Av disse var de fem sistnevnte øde, og det ser ut til at det ved [[reformasjonen]] bare var i Stange og Ottestad kirker at det var regelmessige gudstjenester. | ||
I 1851 ble [[Tangen sokn|Tangen anneks]] utskilt fra Stange hovedsokn. Ottestad ble så utskilt som [[Ottestad prestegjeld]] i 1987. Geografisk tilsvarte prestegjeldet fram til 1987 [[Stange kommune]] unntatt [[Romedal]], som utgjorde [[Romedal prestegjeld]]. Fra 1987 omfatta det Stange kommune unntatt Romedal og Ottestad. Hovedkirken var [[Stange kirke]], som ble reist på 1200-tallet. | |||
Prestegjeldet tilhørte [[Hamar domprosti]] i [[Hamar bispedømme]]. | Prestegjeldet tilhørte [[Hamar domprosti]] i [[Hamar bispedømme]]. | ||
Sideversjonen fra 17. jul. 2014 kl. 09:33
Stange prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ser ut til at det i middelalderen omfatta Stange hovedsokn og annekssokna Ottestad, Linstad, Såstad, Nøsle, Huseby og Vik. Det er sokna som nevnes av Jens Nilssøn i hans register fra 1591. Av disse var de fem sistnevnte øde, og det ser ut til at det ved reformasjonen bare var i Stange og Ottestad kirker at det var regelmessige gudstjenester.
I 1851 ble Tangen anneks utskilt fra Stange hovedsokn. Ottestad ble så utskilt som Ottestad prestegjeld i 1987. Geografisk tilsvarte prestegjeldet fram til 1987 Stange kommune unntatt Romedal, som utgjorde Romedal prestegjeld. Fra 1987 omfatta det Stange kommune unntatt Romedal og Ottestad. Hovedkirken var Stange kirke, som ble reist på 1200-tallet.
Prestegjeldet tilhørte Hamar domprosti i Hamar bispedømme.
Ved avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra ble sokna i Stange, Romedal og Ottestad prestegjeld lagt under Stange kirkelige fellesråd.
Sokneprester
Lista omfatter foreløpig kun tida fra noe etter reformasjonen til ut på 1600-tallet.
- Bård Rolfssøn, av Østby-ætta fra Skjeberg, sokneprest 1550 til 1576.
- Nils Sadel, sokneprest fra 1577 til 1583.
- Christen Christensen, sokneprest fra 1583 til 1594.
- Christoffer Jenssøn, sønn av biskop Jens Nilssøn, sokneprest fra 1595 til 1611.
- Evert Rasmussen Hjorth, sokneprest fra 1611 til 1653.
- Christoffer Evertsen Hjorth, sokneprest fra 1653 til 1664
- Christoffer Jacobsen de Stockfleth, sokneprest fra 1664 til 1679.
- Nils Pedersen Müller, sokneprest fra 1680 til 1711.
Kilder
- Prestegjeld og sokn i Hedmark på Digitalarkivet
- Årbok for Den norske kirke. Utg. Kirkens informasjonstjeneste. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ødegaard, Svein-Erik: Stangeboka 2: Under konge og kirke 1000–1660. Utg. Stange Historielag. [Stange]. 2006.