Statsarkivet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Statsarkivet i Oslo''' er [[ | '''Statsarkivet i Oslo''' er den institusjonen innen [[Arkivverket]] som har ansvar for offentlige regionale og lokale arkiv innen Oslo, Akershus og Østfold. Det er samlokalisert med [[Riksarkivet]], og ble opprettet i [[1914]]. | ||
Arkivene utgjør drøyt 18 000 hyllemeter (2009). Lesesal, bibliotek og veiledningsfunksjon er felles med Riksarkivet. | |||
Før 1914 var ”Stiftsarkiverne i Kristiania” en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder-fylkene og dessuten de geistlige arkiver fra Stavanger amt. Hamar stift (Oppland og Hedmark) ble skilt ut fra 1917, da [[Statsarkivet i Hamar|Stiftsarkivet i Hamar]] ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget [[Statsarkivet i Kristiansand|statsarkiv i Kristiansand]] fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark I 1992 ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede [[Statsarkivet i Kongsberg]]. | |||
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av stortingsbygningen, sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde stsatsarkivet tilhold i Kirkegaten 14-16-18 (Centralgården), fra 1974 i Prinsensgate 7-9, inntil det flyttet inn i den nye [[riksarkivbygningen]] på [[Kringsjå]] ved [[Sognsvann]] i Oslo i 1978. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*''Statsarkivet i Oslo. Dokumentene forteller'' (Riksarkivaren, skriftserie 15, 2004) | |||
==Ekstern lenke== | ==Ekstern lenke== | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2009 kl. 10:18
Statsarkivet i Oslo er den institusjonen innen Arkivverket som har ansvar for offentlige regionale og lokale arkiv innen Oslo, Akershus og Østfold. Det er samlokalisert med Riksarkivet, og ble opprettet i 1914.
Arkivene utgjør drøyt 18 000 hyllemeter (2009). Lesesal, bibliotek og veiledningsfunksjon er felles med Riksarkivet.
Før 1914 var ”Stiftsarkiverne i Kristiania” en del av Riksarkivet. De omfattet statlige regionale og lokale arkiver i de tre stiftene Oslo, Hamar og Kristiansand, dvs. hele Østlandet og Agder-fylkene og dessuten de geistlige arkiver fra Stavanger amt. Hamar stift (Oppland og Hedmark) ble skilt ut fra 1917, da Stiftsarkivet i Hamar ble opprettet. Agderfylkene fikk sitt eget statsarkiv i Kristiansand fra 1934. Dermed hadde Statsarkivet i Oslo som embetsdistrikt fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark I 1992 ble de tre sistnevnte fylkene overført til det nyopprettede Statsarkivet i Kongsberg.
Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av stortingsbygningen, sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938-1974 hadde stsatsarkivet tilhold i Kirkegaten 14-16-18 (Centralgården), fra 1974 i Prinsensgate 7-9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved Sognsvann i Oslo i 1978.
Kilder og litteratur
- Statsarkivet i Oslo. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 15, 2004)