Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter  [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. |Foto Behrends(?) 1923 }}

De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel».  Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.

[[K. A. Jensen]], grunnleggeren av [[Stenkjær og omegns socialdemokratiske forening]] – som ble til [[Steinkjer Arbeiderparti]], sa det slik i en prolog til koret:  

«Sangerfolk! Kamerater, stor og hellig er eders kall. Ved sang utløses tårer, smil og latter, i sang går vi mot lysets hall. Sangen skaper skønhedstrangens stemning under dagens slit og grubleri. Ved sang kan sprenges mang en demning, ved sang kan slekten løftes rak og fri». Den innledende frasen i dette sitatet hadde Kristian Andreas Jensen hentet fra [[Norsk Sangerforbund]]s motto: «Sangerbrødre! Stort og hellig er ditt kall!»

== Koret utvikles ==

Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag [[21. april]] [[1940]]. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i [[Malm]]. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var [[hovedlån]]a på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i [[1812]], er 35 meter lang.  

På et norsk-svensk arbeiderstevne i [[Østersund]] i [[1916]] fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til [[Snåsa]] og [[Grong]] i [[1918]]. Men arbeiderstevnet på [[Mære]], i august 1918 nevnes ikke i korets gjenværende protokoller. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra [[Ålen]] i [[Sør-Trøndelag]], [[Chr. Nævermo]], [[Verdal]] og maler [[Jon Aalberg]], [[Røra]]. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter [[Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag]].