Stiftsgårdsparken: Forskjell mellom sideversjoner
(noe formatering) |
(utvider) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Stiftsgårdsparken]]''' i [[Trondheim]] | '''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park. | ||
Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten [[Tordenskjoldsparken]] var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden. Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]]. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et plankeggjerde mot [[Sommerveita]] og nabobygningene i denne og i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]]. | |||
Under [[Andre verdenskrig|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass. | |||
Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger Jens B.F. Munthe Svendsen. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bavart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald Wårviks statue av kong [[Olav V]] avduket i parken. | |||
== Kilder == | |||
* {{Trondheim byleksikon 1996}} | |||
*''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907. | *''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907. | ||
Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 08:34
Stiftsgårdsparken er en liten park på 3,5 dekar i Trondheim og ligger bak Stiftsgården og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av Johan Daniel Berlin og opprinnelig Stiftsgaardshaven. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.
Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten Tordenskjoldsparken var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden. Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot Dronningens gate. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et plankeggjerde mot Sommerveita og nabobygningene i denne og i Nordre gate.
Under krigen ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.
Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger Jens B.F. Munthe Svendsen. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bavart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald Wårviks statue av kong Olav V avduket i parken.
Kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Adresseavisen, no. 206 - 30 juli 1907.