Storbritannia

Storbritannia, formelt Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, er en europeisk øynasjon. Det meste av riket ligger på øya Storbritannia, og består av de tre historiske nasjonene England, Wales og Skottland. Nord-Irland er seks nordlige grevskap på øya Irland som forble under britisk herredømme etter Irlands frigjøring. Statsdannelsen slik den er i dag oppstod ikke før i 1801, da Irland ble innlemmet i kongedømmet Storbritannia. Før dette ble Skottland innlemmet i 1707, mens England og Wales hadde vært forent siden middelalderen.

Norges bånd til Skottland og England har vært sterke siden vikingtiden. Vikingtidens start legges gjerne til 792, da vikinger plyndret det engelske klosteret på Lindisfarne. Nordmenn og dansker slo seg ned i England, og var en viktig maktfaktor inntil Harald Hardråde falt i 1066. Det kom impulser fra England til Norge, både gjennom nordmenn som vendte hjem og engelske håndverkere og geistlige som kom til Norge. Skottland tok over deler av Norgesveldet i løpet av middelalderen og i tidlig moderne tid. På enkelte av øyene, spesielt på Orknøyene, ser man tydelige spor etter den norske perioden.

På 1900-tallet ble båndene mellom landene ytterligere styrket. Den første kongen i det selvstendige Norge, Haakon VII, sto det britiske kongehuset nær. Alexandra av Storbritannia var hans fars søster, og hans giftet seg med sin kusine Maud av Storbritannia. Under første verdenskrig var Norge nøytralt, men helte sterkt mot alliert side. Da andre verdenskrig brøt ut var det Storbritannia som tok imot konge og regjering, og Norge ble i fem år styrt fra landets hovedstad, London. Storbritannia er nå en av Norges viktigste handelspartnere, og en sentral militær partner.