Skribenter
95 530
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref> | |||
==Video== | |||
TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie. | |||
{{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=TB0BV5Y_TXc&list=PLLjB9Vx92NT5KbwBj6tT3FJzSx7kJfHmf&index=1|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}} | |||
{{thumb|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}} | {{thumb|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}} | ||
{{ | {{Thumb|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.|Jensens (2008).}} | ||
{{ | {{Thumb|Plakett Hamar katedralskole.JPG|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.|Aslak Kittelsen (2012).}} | ||
{{ | {{Thumb|Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}} | ||
== Middelalderen == | == Middelalderen == | ||
| Linje 27: | Linje 33: | ||
== 1700-tallet == | == 1700-tallet == | ||
{{Utdypende artikkel|Storhamargodset}} | {{Utdypende artikkel|Storhamargodset}} | ||
{{ | {{Thumb|Christian VI.jpg|[[Christian VI]] besøkte Storhamar i 1733.}}{{Thumb|Strandstua Hamar.jpg|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.|Jensens (2008).}}[[Fil:Kart over Hamar 1848.png|thumb|250px|right|Kart over Hamar 1848]]{{Thumb|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{Thumb|Garder i Hamar-kart.JPG|Garder i Hamar med opprinnelige grenser|}}{{Thumb|Ridehuset Hamar.jpg|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.|Jensens (2006).}}{{Thumb|Arcus Hamar.JPG|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline|Thomas Andersen (2007).}}}}{{Thumb|Storhamarbygningen.JPG|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{Thumb|Norsk Tipping Hamar.JPG|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> | ||
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: | I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: | ||
| Linje 39: | Linje 45: | ||
Sorenskriver [[Hieronimus Jenssøn]] skriver dessuten at «Storhammer gaard tilhører hr. iustitzraad Ientoft. Bygningen bestaar ligesaa af træhuuse, som afgangne hr. iustitzraad Grømbæck for nogle oc 20 aare siden har laded opbygge hvoriblant er indretted een lang hæstestald af it steenmuhre som har staaed effterat Storhammer blef ruineret». Jenssøn nevner også at det ikke har funnes noe stutteri i sorenskriveriet «siden frue iustitzraad Ientoftes der beboede Hammer reyste til Københafn».<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 68 og 59.</ref> Det virker altså som om Vagel var bortreist på tidspunktet. | Sorenskriver [[Hieronimus Jenssøn]] skriver dessuten at «Storhammer gaard tilhører hr. iustitzraad Ientoft. Bygningen bestaar ligesaa af træhuuse, som afgangne hr. iustitzraad Grømbæck for nogle oc 20 aare siden har laded opbygge hvoriblant er indretted een lang hæstestald af it steenmuhre som har staaed effterat Storhammer blef ruineret». Jenssøn nevner også at det ikke har funnes noe stutteri i sorenskriveriet «siden frue iustitzraad Ientoftes der beboede Hammer reyste til Københafn».<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 68 og 59.</ref> Det virker altså som om Vagel var bortreist på tidspunktet. | ||
Christine Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann|tl20070319310894|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i | Christine Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann|tl20070319310894|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1771. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 55 år, og var kjent som «gammelfrua». Hun hadde ingen barn, så det ble nevøen [[Jens Grønbech Wessel]] (1735-1807) som tok over garden. Han var sønn av [[Hedevig Magdalene Vagel]] og [[Ole Wessel]] (bror til [[Peter Wessel Tordenskiold]]), og var gift med kusina si, [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806).<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref> | ||
Tidligere eiere hadde hatt problemer med gjeld, for eksempel hadde Grønbech misligholdt et lån til Hans Kongelige Majestets Casse på 3022 riksdaler i 1733, samme året som han hadde fått kongen sjøl på besøk.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Da Wessel overtok Storhamar etter tanta si, hadde den ei gjeld på 16.000 riksdaler, og det er sannsynligvis derfor han solgte Grefsheim til [[Halvor Gundersen Sterud]] samme år, for 8300 riksdaler. Han besluttet likevel også å selge Storhamar i 1791 til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]]. Sjøl kjøpte han istedet [[Nederkvern]] i Furnes, som tidligere hadde ligget under Storhamar. Nederkvern hadde til da vært eid av enka etter Jens Wessels bror [[Joachim Wessel]], som hadde dødd samme år.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 68.</ref> Hetting skulle imidlertid også få økonomiske vanskeligheter med å drive garden, trass i at han etter alt å dømme solgte tre eiendommer i Holt i Aust-Agder i 1792 for å finansiere kjøpet av Storhamar.<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», mens Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> | Tidligere eiere hadde hatt problemer med gjeld, for eksempel hadde Grønbech misligholdt et lån til Hans Kongelige Majestets Casse på 3022 riksdaler i 1733, samme året som han hadde fått kongen sjøl på besøk.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Da Wessel overtok Storhamar etter tanta si, hadde den ei gjeld på 16.000 riksdaler, og det er sannsynligvis derfor han solgte Grefsheim til [[Halvor Gundersen Sterud]] samme år, for 8300 riksdaler. Han besluttet likevel også å selge Storhamar i 1791 til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]]. Sjøl kjøpte han istedet [[Nederkvern]] i Furnes, som tidligere hadde ligget under Storhamar. Nederkvern hadde til da vært eid av enka etter Jens Wessels bror [[Joachim Wessel]], som hadde dødd samme år.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 68.</ref> Hetting skulle imidlertid også få økonomiske vanskeligheter med å drive garden, trass i at han etter alt å dømme solgte tre eiendommer i Holt i Aust-Agder i 1792 for å finansiere kjøpet av Storhamar.<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», mens Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> | ||
| Linje 50: | Linje 56: | ||
Avgjørelsen kom imidlertid ikke raskt nok for Borchgrevink: I 1825 gikk Storhamar nemlig på tvangsauksjon for 11 000 speciedaler, en vesentlig lavere sum enn de 19 000 han hadde håpet å få for garden i utgangspunktet.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92 og s. 96.</ref> Den eneste som ga bud på auksjonen var Borchgrevinks stefar, generalmajor [[Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer]] (1753-1835). Borchgrevink ble boende som forvalter til sin død i 1839, dog med et anstrengt forhold til svigerfaren så lenge denne var eier.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92.</ref> I 1828 kom så omsider avgjørelsen om at det skulle anlegges kjøpstad på Lillehammer, og Hedemarken forble uten kjøpstad i ytterligere tjue år. At adelslova av 1821 hadde opphevet privilegiene til Storhamar og de få andre gjenværende setegardene i landet, hadde sikkert også bidratt til å gjøre byrden tyngre for Borchgrevink. | Avgjørelsen kom imidlertid ikke raskt nok for Borchgrevink: I 1825 gikk Storhamar nemlig på tvangsauksjon for 11 000 speciedaler, en vesentlig lavere sum enn de 19 000 han hadde håpet å få for garden i utgangspunktet.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92 og s. 96.</ref> Den eneste som ga bud på auksjonen var Borchgrevinks stefar, generalmajor [[Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer]] (1753-1835). Borchgrevink ble boende som forvalter til sin død i 1839, dog med et anstrengt forhold til svigerfaren så lenge denne var eier.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92.</ref> I 1828 kom så omsider avgjørelsen om at det skulle anlegges kjøpstad på Lillehammer, og Hedemarken forble uten kjøpstad i ytterligere tjue år. At adelslova av 1821 hadde opphevet privilegiene til Storhamar og de få andre gjenværende setegardene i landet, hadde sikkert også bidratt til å gjøre byrden tyngre for Borchgrevink. | ||
I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset ( | I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. | ||
I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske konsortier. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{ | I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske [[Konsortium|konsortier]]. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{Folketelling|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref> | ||
Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer. | Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer. | ||
| Linje 61: | Linje 67: | ||
Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager. | Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i Skappelsgate. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager. | ||
I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref> | I 1867 ble garden kjøpt av cand. teol. [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1831-1899)|Ole Rømer Aagaard Sandberg]] (1831-1899), opprinnelig fra Stavanger. Han satt på garden til han døde den 19. desember 1899,<ref>{{digitalarkivet|pg00000000905727|Ole Rømer Aagaard Sandberg|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}. | ||
{{digitalarkivet|pg00000000905727|Ole Rømer Aagaard Sandberg|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900. Liste: Døde og begravde b 1886-1900}}. | |||
</ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref> | </ref> og ved folketellingene i 1900 og 1910 var det kona Ingerine Susanne (Rina) Sandberg (1835-1921) som var husmor på garden. Dattera deres, [[Hedvig Harboe]], var en av de fire første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Hamar. Familien Sandberg eide garden i noen generasjoner framover, og [[Mabel Sandbergs veg]] i området har fått navn etter en representant for denne familien.<ref>Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»], oppslagsord «Mabel Sandbergs veg». ''Store Norske Leksikon'' og Chr. Ramseth (på side 43) hevder at familien Sandberg kjøpte Storhamar gard i 1876.</ref> | ||
Den siste eier i Sandberg familien var Kari Sandberg (1917-1940)og var gift med Høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt (1913-1995)som arvet Storhamar Gaard etter sin kone. Storhamar Gaard var nå organisert som AS. Aksjene i Storhamar Gaard ble overtatt av et selskap eiet av advokatkompanjongene i advokatfirma Trampe Kindt, Bryn, Bjerknes og Eggen som het Bona fide. Ved Eggens død i 1988 ble Bona fide oppløst og Storhamar Gaard AS ble oppløst og eierskapet til Storhamar Gaard ble et sameie mellom Eggens sønner; Bjørn, Jan og Anders Eggen. Ved Jan Eggens død overtok Bjørn Eggen hans andel og eier nå 2/3 og Anders Eggen 1/3 av det som er igjen av Storhamar Gaard. | Den siste eier i Sandberg familien var Kari Sandberg (1917-1940)og var gift med Høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt (1913-1995)som arvet Storhamar Gaard etter sin kone. Storhamar Gaard var nå organisert som AS. Aksjene i Storhamar Gaard ble overtatt av et selskap eiet av advokatkompanjongene i advokatfirma Trampe Kindt, Bryn, Bjerknes og Eggen som het Bona fide. Ved Eggens død i 1988 ble Bona fide oppløst og Storhamar Gaard AS ble oppløst og eierskapet til Storhamar Gaard ble et sameie mellom Eggens sønner; Bjørn, Jan og Anders Eggen. Ved Jan Eggens død overtok Bjørn Eggen hans andel og eier nå 2/3 og Anders Eggen 1/3 av det som er igjen av Storhamar Gaard. I desember 2019 overtok Unn Elisabeth Grutsch 3/18 deler, Brit Helen Webdling 3/18 deler, Eirik Eggen 3/18 deler, Sandra Eggen 3/18 deler, Siren Hansson 2/18 deler, Michael Eggen 2/18 deler og Christoffer Eggen 2/18 deler av Storhamar Gaard sameie. | ||
| Linje 72: | Linje 77: | ||
== 1900-tallet til i dag == | == 1900-tallet til i dag == | ||
Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)|Rosenlund]], [[Raubekken under Storhamar|Raubekken]], [[Kvitbekken under Storhamar|Kvitbekken]], [[Lindstad under Storhamar|Lindstad]] og [[Nyborg under Storhamar|Nyborg]]. Garden hadde imidlertid mange bortforpaktede stykker, og det var hele seksti tomter i Vang kommune som hadde gardsnummer 1.<ref>{{ | Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)|Rosenlund]], [[Raubekken under Storhamar|Raubekken]], [[Kvitbekken under Storhamar|Kvitbekken]], [[Lindstad under Storhamar|Lindstad]] og [[Nyborg under Storhamar|Nyborg]]. Garden hadde imidlertid mange bortforpaktede stykker, og det var hele seksti tomter i Vang kommune som hadde gardsnummer 1.<ref>{{Folketelling|bf01037051000001|Storhamar|1900|Vang herred}}.</ref> | ||
I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> | I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> | ||
| Linje 84: | Linje 89: | ||
Storhamar i dag bærer i all hovedsak preg av å være villastrøk, noe det har til felles med de aller fleste strøka av Hamar, men Storhamar er også tilholdssted for et par viktige statlige institusjoner: [[Vernepliktsverket]] holder til i ridehuset fra 1905 i Storhamargata 100, mens [[Norsk Tipping]] har sine lokaler i [[Jønsrudvegen]]. | Storhamar i dag bærer i all hovedsak preg av å være villastrøk, noe det har til felles med de aller fleste strøka av Hamar, men Storhamar er også tilholdssted for et par viktige statlige institusjoner: [[Vernepliktsverket]] holder til i ridehuset fra 1905 i Storhamargata 100, mens [[Norsk Tipping]] har sine lokaler i [[Jønsrudvegen]]. | ||
Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Hockey]], og ishockeylagets hjemmebane [[Hamar OL- | Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Hockey]], og ishockeylagets hjemmebane [[Nordlyshallen]], også kjent som Hamar OL-Amfi eller under sponsornavnet CC Amfi (fra 2016). [[Storhamar kirke]] ble bygd i 1975.<ref>Informasjonen om institusjoner o.l. kommer fra artikkelen [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].</ref> | ||
== Bildegalleri == | |||
== Se også == | == Se også == | ||
* [[Storhamargodset]] | * [[Storhamargodset]] | ||
* [[Liste over setegarder i Norge]] | * [[Liste over setegarder i Norge]] | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | * [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | ||
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{ | * Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}} | ||
* Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990. | * Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990. | ||
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | * Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | ||
| Linje 107: | Linje 111: | ||
* Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1987. | * Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1987. | ||
* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | * Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | ||
* [[Christen Ramseth|Chr. Ramseth]]. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{ | * [[Christen Ramseth|Chr. Ramseth]]. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010082723001}}. | ||
* Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | * Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | ||
| Linje 114: | Linje 118: | ||
* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. | * Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. | ||
* Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940. | * Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01058235002726|Hammer|1801|Vang prestegjeld}}. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01037051000001|Storhamar|1900|Vang herred}}. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01036398000002|Storhamar|1910|Vang herred}}. | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | ||
* [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']. | * [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']. | ||
| Linje 123: | Linje 127: | ||
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on «Storhamar» i Oluf Rygh. ''Norske Gaardnavne'', transkribert versjon]. | * [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on «Storhamar» i Oluf Rygh. ''Norske Gaardnavne'', transkribert versjon]. | ||
[[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Setegarder]]{{F2}} | == Eksterne lenker == | ||
*[http://www.digitaltmuseum.no/things/storhamar-gard-storhamarlven-og-drengestua/HH/HHB-08125 Digitalt Museum: Fotografi av låven og [[drengestua]] på Storhamar, sannsynligvis fra 1920-åra]. | |||
*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}} | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | |||
[[Kategori:Setegarder]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.791691|N|11.039381|Ø}} | {{artikkelkoord|60.791691|N|11.039381|Ø}} | ||