Strømmens Værksted: Forskjell mellom sideversjoner
(Kategorisering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Image: AFM W050991.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. | Image: 0231-096 0036Produktkatalog.jpg|Produktkatalog for meierimaskiner 1887. | ||
Image: 0231-096 0038Produkter.jpg|Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890. | |||
Image:0231-096 0002Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen. | |||
Image: Strømmen Verksted i 3-DD50E edited.jpg|Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen. | |||
Image: AFM W050991.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen. | |||
Image: File1167StrVærksted ca1920.jpg| Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens. | Image: File1167StrVærksted ca1920.jpg| Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens. | ||
Image: 0231-096 0031Jernbanevognbygging.jpg|Jernbanevogner under bygging 1935. | |||
Image: 0231-096 0029Holmenkollbanevogn.jpg|Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938. | |||
Image: Knottgenerator.jpg| Knottgenerator montert på lastebil 1943. | Image: Knottgenerator.jpg| Knottgenerator montert på lastebil 1943. | ||
Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg| Strømmen-Dodge fra 1938. | Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg| Strømmen-Dodge fra 1938. | ||
| Linje 19: | Linje 25: | ||
== Landets første stålstøperi == | == Landets første stålstøperi == | ||
[[Nils Claus Ihlen]] startet i [[1902]] det første stålstøperiet i landet som et datterselskap under Strømmens Værksted. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der Lerdal sag hadde stått. Allerede i startåret ble det første helstøpte produktet levert – en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange [[vannturbiner]] til kraftutbyggingen. | [[Nils Claus Ihlen]] startet i [[1902]] det første stålstøperiet i landet som et datterselskap under Strømmens Værksted. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der Lerdal sag hadde stått. Allerede i startåret ble det første helstøpte produktet levert – en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange [[vannturbiner]] til kraftutbyggingen. | ||
I [[1925]] gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie [[Strømmen-propellen]] ble kjent rundt i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser. Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med AS Raufoss fabrikker med en eierandel på 50 prosent hver til Strømmen Staal og Strømmen-Raufoss, under ledelse av direktør [[Alf Ihlen]]. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og bygningsmassen overdratt til [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra. | I [[1925]] gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie [[Strømmen-propellen]] ble kjent rundt i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser. Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med AS Raufoss fabrikker med en eierandel på 50 prosent hver til Strømmen Staal og Strømmen-Raufoss, under ledelse av direktør [[Alf Ihlen]]. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og bygningsmassen overdratt til [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra. | ||
<gallery> | |||
En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner. | Image:0231-096 0025Str staal emblem.jpg|Strømmen staals emblem | ||
Image:0231-096 0021Støpeøse.jpg|Støpeøser slik vi i dag kan se dem på utsiden av Strømmen Storsenter. | |||
Image:073.File0974Propeller frakt.jpg|En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner. | |||
Image:0231-053 0182Vannturbin.jpg|Turbin levert til vannkraftutbygging. | |||
Image:0231-053 0177Akterstevn.jpg|Akterstevn utført som tremodell. Den ble så lagt i støpesand, modellen ble fjernet, og stevnen ble støpt. | |||
Image:0231-096 0011.jpg|Skipet med akterstevn og Strømmen-propell montert. | |||
</gallery> | |||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
*Amundsen, Kari: Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | *Amundsen, Kari: Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | ||
Sideversjonen fra 15. jul. 2010 kl. 10:24
Strømmen har industrielle røtter langt tilbake i tid. Dette kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. Det var på denne bakgrunn Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 grunnla Strømmens Værksted på stedet der Gautstua sag sto tidligere.
- 0231-096 0036Produktkatalog.jpg
Produktkatalog for meierimaskiner 1887.
- 0231-096 0038Produkter.jpg
Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890.
- 0231-096 0002Perspektivtegning.jpg
Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.
Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.
- AFM W050991.jpg
Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.
- File1167StrVærksted ca1920.jpg
Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens.
- 0231-096 0031Jernbanevognbygging.jpg
Jernbanevogner under bygging 1935.
- 0231-096 0029Holmenkollbanevogn.jpg
Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Strømmen-Dodge fra 1938.
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
- File0450Strømmenbussen.jpg
Strømmenbuss i aluminium 1950.
Jernbanevognproduksjon
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han startet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordre på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen Nils Claus Ihlen overtok ledelsen av bedriften i 1883. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til NSB, Holmenkollbanen og Tunnelbanen i Oslo, samt trikker til Oslo, Bergen og Trondheim sporveier. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra 1925 startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon ble levert i 1929. Videre ble det i perioden 1932 – 1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet Strømmen-Dodgen. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var Strømmendrosjen – denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.
Under krigen gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. I 1955 fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.
I slutten av 1970-årene ble Strømmens Værksted overtatt av NEBB. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til ABB, senere ADtranz og nå sist canadiske Bombardier Transportation Norway AS. I dag produseres lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften har på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.
Landets første stålstøperi
Nils Claus Ihlen startet i 1902 det første stålstøperiet i landet som et datterselskap under Strømmens Værksted. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der Lerdal sag hadde stått. Allerede i startåret ble det første helstøpte produktet levert – en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange vannturbiner til kraftutbyggingen.
I 1925 gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie Strømmen-propellen ble kjent rundt i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser. Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med AS Raufoss fabrikker med en eierandel på 50 prosent hver til Strømmen Staal og Strømmen-Raufoss, under ledelse av direktør Alf Ihlen. I 1978 ble støperiet nedlagt og bygningsmassen overdratt til Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.
- 0231-096 0025Str staal emblem.jpg
Strømmen staals emblem
- 0231-096 0021Støpeøse.jpg
Støpeøser slik vi i dag kan se dem på utsiden av Strømmen Storsenter.
- 073.File0974Propeller frakt.jpg
En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner.
- 0231-053 0182Vannturbin.jpg
Turbin levert til vannkraftutbygging.
- 0231-053 0177Akterstevn.jpg
Akterstevn utført som tremodell. Den ble så lagt i støpesand, modellen ble fjernet, og stevnen ble støpt.
- 0231-096 0011.jpg
Skipet med akterstevn og Strømmen-propell montert.
Litteratur og kilder
- Amundsen, Kari: Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950.
- Stefferud, Alf: Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.