ABB Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «ABB»)
Hopp til navigering Hopp til søk
ABB AS holder til i Bergerveien 12 på Billingstad i Asker, der Elektrisk Bureau opprinnelig hadde sine lokaler.
Foto: Leif Ørnelund (1976).

ABB AS er en leverandør av kraft- og automasjonsteknologi, løsninger og tjenester til energiverk, skipsbygningsindustrien, prosess-, olje- og gassindustrien. Selskapet er en del av den internasjonale ABB-gruppen, med hovedkontor i Zürich i Sveits. Det norske hovedkontoret ligger i Bergerveien 12 på Billingstad i Asker. ABB ledes av administrerende direktør Steffen Waal, og hadde i 2009 2057 ansatte og omsatte for 8,4 milliarder kroner.

Organisasjon

ABBs virksomhet er organisert i fem divisjoner: Automasjonsprodukter, Prosessautomasjon, Roboter, Kraftprodukter og Kraftsystemer.

Selskapet har avdelingskontorer i Oslo, Drammen, Skien, Dalen, Stavanger, Bryne, Stord, Bergen, Ulsteinvik, Trondheim og Harstad.

Opprinnelse

ABBs virksomhet i Norge har sin opprinnelse i fire selskaper: AS Norsk Elektrisk & Brown Boveri (NEBB), elektroteknisk bedrift etablert i Oslo i 1873 under navnet Frognerkilens Fabrik; Elektrisk Bureau AS (EB), Norges eldste teletekniske bedrift, etablert i Oslo i 1882; Asea Per Kure AS, elektroteknisk bedrift etablert i Oslo i 1897, og National Industri AS, med forgjengeren Elektrisk Industri AS, som gikk inn i Elektro Union AS, elektroteknisk bedrift etablert i Sandefjord i 1917.

1970-årene

Fra åpningen av Elektrisk Bureaus nybygg på Billingstad 14. september 1972. I midten kronprins Harald, til høyre administrerende direktør Eilif Bjørnstad.
Foto: Budstikka

19. juni 1972 flyttet Elektrisk Bureau sitt hovedkontor fra Oslo til eget bygg på Billingstad. Asker fikk med dette 900 nye arbeidsplasser.

EB, sammen med den svenske hovedaksjonæren Telefonaktiebolaget LM Ericsson, var i hele etterkrigstiden en av to dominerende leverandører av telefonsentraler og telefoniutstyr til det norske Televerket. Da de digitale og mindre arbeidskrevende telefonsentralene så dagens lys tidlig i 70-årene, la selskapet en eksport- og internasjonaliseringsstrategi for å sikre lønnsomheten og arbeidsplassene.

Da EB overtok radiolinje- og satellittvirksomheten i det konkurstruede Nera AS i 1977, gikk Ericsson med på å redusere sin eierandel til 49 prosent.

1980-årene

Det var et stort tilbakeslag for EB da selskapet tapte den viktige kampen om levering av nye telefonsentraler til Televerket i 1983.

To år senere kom investeringsselskapet Investa inn som hovedaksjonær i selskapet, som i 1986 ble fusjonert med Elektro Union, og fikk National Elektro og National Industri som nye datterselskaper.

I 1987 ble den internasjonale ABB-Gruppen (Asea Brown Boveri) etablert gjennom en fusjon mellom svenske Asea og sveitsiske Brown Boveri (BBC).

Samme år kjøpte ABB 63 prosent av EB, som i 1988 gikk sammen med NEBB og Asea Per Kure til det som da ble det nest største privateide industriselskapet i Norge – EB-konsernet. EB og LM Ericsson skilte lag og delte telekomvirksomheten mellom seg i 1989.

EB-konsernets kraftige oppbygging med leveranser til olje- og gassindustrien startet under konsernsjef Kjell E. Almskogs ledelse i 1989, med flere store oppkjøp – blant annet av Global Engineering Ltd. i London og 40 prosent av Skeie-gruppen (Maritime Group) i Stavanger.

1990-årene

ABB kjøpte opp resten av EB-aksjene i 1991. Året etter endret EB navn til Asea Brown Boveri AS. Selskapet hadde da nylig kjøpt opp blant annet amerikanske Vetco Gray Inc., Asea Skandia, Trallfa Robot og Norsk Viftefabrikk.

Samtidig startet en prosess med salg av en rekke av utenlandsselskapene i ABB AS til ABB-selskaper i andre land.

I 1995 kjøpte ABB i Norge ABB Lummus Crest med 3 000 ansatte fra ABB i USA. Samtidig ble ABB Energi, ABB Distribusjon og ABB National Transformer slått sammen til ABB Kraft.

På slutten av 80-årene og begynnelsen av 90-årene ble det meste av EBs telekommunikasjonsvirksomhet lagt inn under ABB Nera, som i 1995 ble solgt tilbake til norsk eierskap via Oslo Børs.

I 1996 ble eierandelen i Maritime Group solgt, samtidig som Seanor AS på Hvalstad ble kjøpt opp. ABB Global Engineering ble slått sammen med ABB Lummus Crest, som fortsatte under navnet ABB Lummus Global. Den norske delen av ABB Global Engineering ble slått sammen med ABB Offshore Technology, senere ABB Offshore Systems. ABB Strømmen ble solgt til ABB Daimler-Benz Transportation (Adtranz).

Virksomheten i ABB Asea Scandia ble i 1997 solgt til nederlandske Hegemeyer BV, og tok senere navnet Elektroscandia. I 1998 ble en divisjon i Han Padron kjøpt og lagt inn i ABB Lummus Global, mens automasjonsvirksomheten i Alfa Lavals norske selskap og den norske virksomheten til Elsag Bailey ble lagt inn i ABB Industri.

ABB Norsk Kabel ble solgt til Draka Holdings i 1999, mens virksomheten innen kraftgenerering ble solgt til ABB Alstom Power, senere Alstom.

2000-årene

I 2000 kjøpte ABB aktivitetene i Umoe Olje og Gass AS på Stabekk. ABB hadde på dette tidspunktet nærmere 15 000 ansatte.

ABB Lummus Global og ABB Vetco Gray ble overført til sentralt eierskap i ABB i 2001. Samtidig ble alle operative selskaper i Norge lagt inn i ett selskap – ABB AS. ABB Building Systems ble solgt til finske YIT i 2003.

I 2004 ble ABB Offshore Systems solgt til et finanskonsortium, som dannet Vetco International. Datterselskapet Vetco Aibel AS, senere Aibel AS, fortsatte med norsk hovedkontor i ABB-bygget på Billingstad.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg ABB Norge er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.8684906° N 10.4835722° Ø