Strømmensaga: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Bilder: lenket) |
|||
| (24 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Strømmensagas vestvegg med vasshjul.jpg|Strømmensagas vestvegg.|[[Steinar Bunæs]]|2010}}'''[[Strømmensaga]]''' er bygd for å tjene som et minne og levende museum om en fantastiske epoke: få steder i landet har det foregått saging i et slikt omfang på et begrenset område som ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Strømmen]]. Over en strekning på en drøy kilometer fantes hele 30 sager i samtidig drift – i tillegg ga elva kraft til fem møller. Vi regner at sagperioden varte fra [[1520]] til [[1860]], selv om [[Skjærvasaga]] ved elveoset holdt på helt til [[1927]]. </onlyinclude> | |||
</ | |||
== Ideen om historisk sag == | == Ideen om historisk sag == | ||
Tanken om å få til en historisk sag ved Sagelva grodde fram over tid. Lokalhistoriker Alf Stefferud fremkastet ideen rundt | <onlyinclude>Tanken om å få til en historisk sag ved Sagelva grodde fram over tid. Lokalhistoriker [[Alf Ingar Stefferud|Alf Stefferud]] fremkastet ideen rundt 1990. Også i Skedsmo kommune begynte man etter hvert å snakke om planer for Sagelva, men først i 2002 ble planen for Sagelva Miljø- og Historiepark vedtatt. Samme år ble [[Sagelvas Venner]] ble stiftet.</onlyinclude> | ||
I | I 2003 ble en forberedende sagkomité dannet, og tre år senere kom den endelige sagkomiteen på plass, bestående av Alf Stefferud, Roar Amundsen og Steinar Bunæs med sistnevnte som leder. Møter med kommunen ga grunnlag for å skissere et egnet samarbeidssopplegg, og gjennom 2007 ble dette nærmere utmeislet. Sagkomiteen ble da utvidet med Elljarn Jordet og Olav Ytrehorn, og avdelingssjef Jan O. Teksum i Kultursektoren i Skedsmo kommune ble oppnevnt som kommunens faste representant i komiteen. Løsningen ble å bygge ei oppgangssag etter modell av ei 1700-tallssag fra [[Dovre]] i Gudbrandsdalen. | ||
== | == Saga ble finansiert gjennom bøker om lokalhistorie == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 29: | Linje 15: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Sagelvas Venner | Sagelvas Venner utga allerede i 2004 en publikasjon som skulle vise seg å gi et positivt bidrag til prosjektet. «Sagelva med landskapet omkring gjennom 500 år» var ment som et informasjonshefte til de mange som deltok i en guidet tur langs elva, og ble raskt en bestselger. | ||
Med de gode erfaringene fra | Med de gode erfaringene fra 2004 våget man seg på et større prosjekt om lokalhistorien, og et samarbeid med [[Strømmen Vel]] ble innledet med en klar forutsetning om at et mulig overskudd skulle tilfalle sagprosjektet. Boken ''Strømmen I – Historier om stedet og folket'' ble utgitt i 2006, og på få uker var hele opplaget på 2000 bøker solgt. | ||
Det var tydelig at lokalhistorie ble satt pris på. Og det ga resultater på mer enn én måte: Sagprosjektet fikk sin finansiering, folk fikk økt bevissthet om Strømmens identitet | Det var tydelig at lokalhistorie ble satt pris på. Og det ga resultater på mer enn én måte: Sagprosjektet fikk sin finansiering, folk fikk økt bevissthet om Strømmens identitet og alle som ønsket det, kunne få sitt eget eksemplar i bokhyllen. Mange hyggelige kommentarer ga inspirasjon til å fortsette, og de følgende årene fulgte to nye bøker: ''Gisledal mølle – et hundreårsminne for Strømmen'' var en del av møllas hundreårsjubileum samtidig som et møllesteinsmonument kom på plass i [[Mølleparken]] i [[2007]]. Året etter kom ''Strømmen II – Fra frigjøringen til åttiårene''. | ||
Redaksjonsgruppen fant tidlig en god samarbeidsform, og denne gruppen har stått for redaksjon og utgivelse av samtlige bøker: Per Høstland, Per Klevan, Liv Guri Hegge, Alf Stefferud og Steinar Bunæs. Alle har jobbet uten godtgjørelse. I sum har bøkene bidratt med et nettobeløp på 1,1 millioner kroner til sagprosjektet. Arbeidet har hatt bred støtte i lokalmiljøet. Både næringsliv og foreninger har bidratt til å dekke brorparten av produksjonskostnadene, derved har salget av bøkene gitt ren netto. | Redaksjonsgruppen fant tidlig en god samarbeidsform, og denne gruppen har stått for redaksjon og utgivelse av samtlige bøker: Per Høstland, Per Klevan, Liv Guri Hegge, Alf Stefferud og Steinar Bunæs. Alle har jobbet uten godtgjørelse. I sum har bøkene bidratt med et nettobeløp på 1,1 millioner kroner til sagprosjektet. Arbeidet har hatt bred støtte i lokalmiljøet. Både næringsliv og foreninger har bidratt til å dekke brorparten av produksjonskostnadene, og derved har salget av bøkene gitt ren netto. | ||
== Realiseringen == | == Realiseringen == | ||
Aller først var det nødvendig å restaurere to dammer og rydde elveløpet Dette arbeidet sammen med nødvendig fundamentering for saga ble bekostet av [[Skedsmo kommune]] og utført av PA Entreprenør AS med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen som rådgivende ingeniør. Sagbygget med maskineri ble levert av Jora Bygg og Laft AS fra Lesja som også har satt | Aller først var det nødvendig å restaurere to dammer og rydde elveløpet. Dette arbeidet sammen med nødvendig fundamentering for saga ble bekostet av [[Skedsmo kommune]] og utført av PA Entreprenør AS med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen som rådgivende ingeniør. Sagbygget med maskineri ble levert av Jora Bygg og Laft AS fra Lesja som også har satt opp tilsvarende sager andre steder i landet. | ||
Arbeidet ble startet i mai | Arbeidet ble startet i mai 2009, og 27. september samme år ble åpningen foretatt av Skedsmo kommunes ordfører [[Anita Orlund]] med nærmere tusen mennesker til stede. Senere er en rekke kjøringer gjennomført. Eksempelvis demonstreres saga årlig for 900 skoleelever under [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune og [[Akershusmuseet]]. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen og for grupper som bestiller saging via Sagelvas venner. | ||
[[Kategori:Skedsmo | == Bilder == | ||
<gallery> | |||
Image:15-IMG 0545 Strømmensaga nedre mølledam.JPG|Nedre mølledam og sagfundament under arbeid. Anleggsarbeidene var krevende. | |||
Image:01F-IMG 1933 Strømmensaga 1.JPG|Strømmensaga klar til bruk september 2009. | |||
Image:Strømmensaga 2.JPG|Strømmensaga med Møllemonumentet til venstre. Mølleparken skal utvikles videre. | |||
Image:01A-IMG 1863 Strømmensaga og Møllemonumentet.JPG|Strømmensaga og Møllemonumentet med Nedre Mølledam foran. | |||
Image:Strømmensaga 3.JPG|Alle besøkende har adgang også til sagas indre. Her har elva stor vannføring. | |||
Image:43C-IMG 1696 Vasshjul 2.JPG|Det kan hentes ut store krefter også fra en beskjeden vannføring. | |||
Image:42-IMG 1694 Strømmensagas vasshjul.JPG|Vasshjulet i full fres | |||
Image:33-IMG 1916 Attlaupskallen.JPG|Attlaupskallen sørger for returdrift på stokkvogna. | |||
Image:35-DSCN2530 Ordfører Anita Orlund (Skedsmo).JPG|Ordfører Anita Orlund sto for den høytidelige åpningen 27. september 2009. | |||
Image:Byggmesteren 1.jpg|Flere aviser har hatt omtaler. Bladet Byggmesteren hadde også bilde av sagas driftsansvarlige [[Kjeldearkiv:Egil Johnsbråten|Egil Johnsbråten]] på forsiden. | |||
Image:Strømmensaga interiør.JPG|Strømmensaga interiør. | |||
Image:Møllefossen.JPG|Møllefossen sett fra Strømmensaga. | |||
</gallery> | |||
==Eksterne lenker== | |||
*[http://sagelvasvenner.org Sagelvas venners nettsted] | |||
==Kilder og litteratur== | |||
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]] | |||
* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner 2010. | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Oppgangssag]] | [[Kategori:Oppgangssag]] | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 2009]] | |||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 5. mar. 2024 kl. 08:33
Strømmensaga er bygd for å tjene som et minne og levende museum om en fantastiske epoke: få steder i landet har det foregått saging i et slikt omfang på et begrenset område som ved Sagelva i Strømmen. Over en strekning på en drøy kilometer fantes hele 30 sager i samtidig drift – i tillegg ga elva kraft til fem møller. Vi regner at sagperioden varte fra 1520 til 1860, selv om Skjærvasaga ved elveoset holdt på helt til 1927.
Ideen om historisk sag
Tanken om å få til en historisk sag ved Sagelva grodde fram over tid. Lokalhistoriker Alf Stefferud fremkastet ideen rundt 1990. Også i Skedsmo kommune begynte man etter hvert å snakke om planer for Sagelva, men først i 2002 ble planen for Sagelva Miljø- og Historiepark vedtatt. Samme år ble Sagelvas Venner ble stiftet.
I 2003 ble en forberedende sagkomité dannet, og tre år senere kom den endelige sagkomiteen på plass, bestående av Alf Stefferud, Roar Amundsen og Steinar Bunæs med sistnevnte som leder. Møter med kommunen ga grunnlag for å skissere et egnet samarbeidssopplegg, og gjennom 2007 ble dette nærmere utmeislet. Sagkomiteen ble da utvidet med Elljarn Jordet og Olav Ytrehorn, og avdelingssjef Jan O. Teksum i Kultursektoren i Skedsmo kommune ble oppnevnt som kommunens faste representant i komiteen. Løsningen ble å bygge ei oppgangssag etter modell av ei 1700-tallssag fra Dovre i Gudbrandsdalen.
Saga ble finansiert gjennom bøker om lokalhistorie
Sagelvaheftet kom i 2004.
Strømmen - Historier om stedet og folket. 2006.
Gisledal mølle - Et hundreårsminne for Strømmen. 2007
Strømmen II - Fra frigjøringen til åttiårene. 2008.
Sagelvas Venner utga allerede i 2004 en publikasjon som skulle vise seg å gi et positivt bidrag til prosjektet. «Sagelva med landskapet omkring gjennom 500 år» var ment som et informasjonshefte til de mange som deltok i en guidet tur langs elva, og ble raskt en bestselger.
Med de gode erfaringene fra 2004 våget man seg på et større prosjekt om lokalhistorien, og et samarbeid med Strømmen Vel ble innledet med en klar forutsetning om at et mulig overskudd skulle tilfalle sagprosjektet. Boken Strømmen I – Historier om stedet og folket ble utgitt i 2006, og på få uker var hele opplaget på 2000 bøker solgt.
Det var tydelig at lokalhistorie ble satt pris på. Og det ga resultater på mer enn én måte: Sagprosjektet fikk sin finansiering, folk fikk økt bevissthet om Strømmens identitet og alle som ønsket det, kunne få sitt eget eksemplar i bokhyllen. Mange hyggelige kommentarer ga inspirasjon til å fortsette, og de følgende årene fulgte to nye bøker: Gisledal mølle – et hundreårsminne for Strømmen var en del av møllas hundreårsjubileum samtidig som et møllesteinsmonument kom på plass i Mølleparken i 2007. Året etter kom Strømmen II – Fra frigjøringen til åttiårene.
Redaksjonsgruppen fant tidlig en god samarbeidsform, og denne gruppen har stått for redaksjon og utgivelse av samtlige bøker: Per Høstland, Per Klevan, Liv Guri Hegge, Alf Stefferud og Steinar Bunæs. Alle har jobbet uten godtgjørelse. I sum har bøkene bidratt med et nettobeløp på 1,1 millioner kroner til sagprosjektet. Arbeidet har hatt bred støtte i lokalmiljøet. Både næringsliv og foreninger har bidratt til å dekke brorparten av produksjonskostnadene, og derved har salget av bøkene gitt ren netto.
Realiseringen
Aller først var det nødvendig å restaurere to dammer og rydde elveløpet. Dette arbeidet sammen med nødvendig fundamentering for saga ble bekostet av Skedsmo kommune og utført av PA Entreprenør AS med Dr.ing. A. Aas-Jakobsen som rådgivende ingeniør. Sagbygget med maskineri ble levert av Jora Bygg og Laft AS fra Lesja som også har satt opp tilsvarende sager andre steder i landet.
Arbeidet ble startet i mai 2009, og 27. september samme år ble åpningen foretatt av Skedsmo kommunes ordfører Anita Orlund med nærmere tusen mennesker til stede. Senere er en rekke kjøringer gjennomført. Eksempelvis demonstreres saga årlig for 900 skoleelever under Den kulturelle skolesekken i et samarbeid mellom Skedsmo kommune og Akershusmuseet. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen og for grupper som bestiller saging via Sagelvas venner.
Bilder
Nedre mølledam og sagfundament under arbeid. Anleggsarbeidene var krevende.
Strømmensaga klar til bruk september 2009.
Strømmensaga med Møllemonumentet til venstre. Mølleparken skal utvikles videre.
Strømmensaga og Møllemonumentet med Nedre Mølledam foran.
Alle besøkende har adgang også til sagas indre. Her har elva stor vannføring.
Det kan hentes ut store krefter også fra en beskjeden vannføring.
Vasshjulet i full fres
Attlaupskallen sørger for returdrift på stokkvogna.
Ordfører Anita Orlund sto for den høytidelige åpningen 27. september 2009.
Flere aviser har hatt omtaler. Bladet Byggmesteren hadde også bilde av sagas driftsansvarlige Egil Johnsbråten på forsiden.
Strømmensaga interiør.
Møllefossen sett fra Strømmensaga.
.JPG)
Eksterne lenker
Kilder og litteratur
- Bunæs, Steinar
- Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner 2010.