Sulitjelma: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sulitjelma and Langvann in 1928.jpg|Sulitjelma og Langvatnet i 1928.|[[Anders Beer Wilse]]}} | {{thumb|Sulitjelma and Langvann in 1928.jpg|Sulitjelma og Langvatnet i 1928.|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
'''[[Sulitjelma]]''' ([[lulesamisk]] ''Sulisjielmmá'') er et tettsted i [[Fauske kommune]] i [[Nordland]], nord for [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] inn mot riksgrensa. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring [[Sulitjelma gruver]] som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har | '''[[Sulitjelma]]''' ([[pitesamisk]] ''Sulidælbmá'', [[lulesamisk]] ''Sulisjielmmá'') er et tettsted i [[Fauske kommune]] i [[Nordland]], nord for [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] inn mot riksgrensa. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring [[Sulitjelma gruver]] som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketallet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012. | ||
Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk ''Sulečielbma''. Dette navnet har ikke blitt forklart. | Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk ''Sulečielbma''. Dette navnet har ikke blitt forklart. | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
[[Kategori:tettsteder]] | [[Kategori:tettsteder]] | ||
[[Kategori:Fauske kommune]] | [[Kategori:Fauske kommune]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 19:20
Sulitjelma (pitesamisk Sulidælbmá, lulesamisk Sulisjielmmá) er et tettsted i Fauske kommune i Nordland, nord for Langvatnet inn mot riksgrensa. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring Sulitjelma gruver som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketallet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012.
Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk Sulečielbma. Dette navnet har ikke blitt forklart.
Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter.
Sulitjelmabanen ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og riksveg 830 følger den tidligere jernbanetraseen.
Galleri
Kilder
- Sulitjelma i Store norske leksikon.
- Statistisk sentralbyrå: Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012
- Faktaark fra Kartverket