Sulitjelma: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til fotografen) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sulitjelma and Langvann in 1928.jpg|Sulitjelma og Langvatnet i 1928.|[[Anders Beer Wilse]]}} | {{thumb|Sulitjelma and Langvann in 1928.jpg|Sulitjelma og Langvatnet i 1928.|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
'''[[Sulitjelma]]''' ([[lulesamisk]] ''Sulisjielmmá'') er et tettsted i [[Fauske kommune]] i [[Nordland]], nord for [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] inn mot riksgrensa. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring [[Sulitjelma gruver]] som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har | {{thumb|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg|Karl Fjell på taubanen mellom Sulitjelma og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]|1950-1955}} | ||
'''[[Sulitjelma]]''' ([[pitesamisk]] ''Sulidælbmá'', [[lulesamisk]] ''Sulisjielmmá'') er et tettsted i [[Fauske kommune]] i [[Nordland]], nord for [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] inn mot riksgrensa. På folkemunne blir det kalt Sulis. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring [[Sulitjelma gruver]] som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketallet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012. | |||
Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk ''Sulečielbma''. Dette navnet har ikke blitt forklart. | Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk ''Sulečielbma''. Dette navnet har ikke blitt forklart. | ||
Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen [[Jakobsbakken]] rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter. | Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]] rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter. | ||
[[Sulitjelmabanen]] ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og [[riksveg 830]] følger den tidligere jernbanetraseen. | [[Sulitjelmabanen]] ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og [[riksveg 830]] følger den tidligere jernbanetraseen. | ||
Det er skrevet både fagbøker og en del skjønnlitteratur om Sulis, bl.a. Dag Skogheims kjente Sulis-Valby-serie. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Sulitjelma - no-nb digifoto 20151127 00028 NB MIT FNR 13998.jpg|Sulitjelma i 1954. {{byline|Ukjent/Mittet}} | |||
Fil:Sulitjelma - no-nb digifoto 20150129 00074 NB MIT FNR 15539.jpg|Sulitjelma i 1955. {{byline|Ukjent}} | Fil:Sulitjelma - no-nb digifoto 20150129 00074 NB MIT FNR 15539.jpg|Sulitjelma i 1955. {{byline|Ukjent}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 18: | Linje 22: | ||
* [https://snl.no/Sulitjelma Sulitjelma] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Sulitjelma Sulitjelma] i ''Store norske leksikon''. | ||
* {{SSB Tettsteder 1 2012}} | * {{SSB Tettsteder 1 2012}} | ||
[[Kategori: | |||
== Litteratur == | |||
* Sivertsen, Bjarne: ''En familie og et gruvesamfunn : familien Sivertsen fra Sulis''. [B. Sivertsen], 2009. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060905064}} | |||
* Skogheim, Dag: ''Sulis''. Tiden, 1980.ISBN 8210019244 | 8210019252. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007041301049}} | |||
* Skogheim, Dag: ''Café Iris''. Tiden, 1982. ISBN 8257401889 | 8210022709. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007041301041}} | |||
* Skogheim, Dag: ''November-44.'' Tiden, 1984. ISBN 8210025902. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121806124}} | |||
* Skogheim, Dag: ''Sølvhalsbåndet : merkedager : roman.'' Tiden, 1986. ISBN 8210029533. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013022606172}} | |||
[[Kategori:Sulitjelma| ]] | |||
[[Kategori:Tettsteder]] | |||
[[Kategori:Fauske kommune]] | [[Kategori:Fauske kommune]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Sulitjelma (pitesamisk Sulidælbmá, lulesamisk Sulisjielmmá) er et tettsted i Fauske kommune i Nordland, nord for Langvatnet inn mot riksgrensa. På folkemunne blir det kalt Sulis. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring Sulitjelma gruver som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketallet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012.
Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk Sulečielbma. Dette navnet har ikke blitt forklart.
Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter.
Sulitjelmabanen ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og riksveg 830 følger den tidligere jernbanetraseen.
Det er skrevet både fagbøker og en del skjønnlitteratur om Sulis, bl.a. Dag Skogheims kjente Sulis-Valby-serie.
Galleri
Kilder
- Sulitjelma i Store norske leksikon.
- Statistisk sentralbyrå: Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012
Litteratur
- Sivertsen, Bjarne: En familie og et gruvesamfunn : familien Sivertsen fra Sulis. [B. Sivertsen], 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skogheim, Dag: Sulis. Tiden, 1980.ISBN 8210019244 | 8210019252. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skogheim, Dag: Café Iris. Tiden, 1982. ISBN 8257401889 | 8210022709. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skogheim, Dag: November-44. Tiden, 1984. ISBN 8210025902. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skogheim, Dag: Sølvhalsbåndet : merkedager : roman. Tiden, 1986. ISBN 8210029533. Digital versjon på Nettbiblioteket