Sunnan Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Satt inn bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 282: Linje 282:
{{thumb høyre|Juell, Andreas.jpg|NKLs leder, Andreas Juell engasjerte seg sterkt for å få orden i sakene for Sunnan Samvirkelag. Et av hans store fortrinn var hans erfaringer som fagforeningsleder før han overtok i NKL}}
{{thumb høyre|Juell, Andreas.jpg|NKLs leder, Andreas Juell engasjerte seg sterkt for å få orden i sakene for Sunnan Samvirkelag. Et av hans store fortrinn var hans erfaringer som fagforeningsleder før han overtok i NKL}}
[[Fil:Johannes Westerhus.jpg|Johannes Westerhus startet i sin tid Westerhus Landhandel, som seinere ble overtatt av Sunnan Samvirkelag|thumb]]
[[Fil:Johannes Westerhus.jpg|Johannes Westerhus startet i sin tid Westerhus Landhandel, som seinere ble overtatt av Sunnan Samvirkelag|thumb]]
Vi har sett at det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet til å få starta et samvirkelag på stedet. Bakgrunnen for det kan ha vært flere, men lagets protokoller gir ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det som imidlertid er klart er at det ikke synes å ha vært noe skille mellom bygdas folk og jernbanearbeiderne i synet på det å starte et handelskooperativ. Vi legger merke til at det ved flere tilfelle dukker opp henvisninger til avdelingsingeniør Bach og overingeniør Holtfelt Lund på Steinkjer. Dette gjelder blant annet når det skulle gjøres noe med butikklokalene, lages reoler, bygges ishus, men også når det søkes å komme i gang med eget bakeri. Det må ha vært slik at jernbanens folk så nytten av å få etablert et samvirkelag som kunne ivareta dagligvareforsyningene til de som arbeidet med jernbanens forlengelse mellom Sunnan og Grong. [[Naustvolden meieri]] var overtatt av NSB, eller det man kalte Sunnan-Grong-banen. Det var avdelingsingeniøren som var mellommann for å få opprettet leieforholdet til meieribygningen etter at den var blitt renovert. Andre forhold som peker i samme retning er at samvirkelaget satset på leveranse av varer til de mange kokkelag langs traseen til [[Grong]]. Enda tydeligere blir linken mellom Sunnan Samvirkelag og jernbanens folk når Samvirkelagsstyret initierer en avtale der «jernbanen forplikter sig til, at bistaa Samvirkelaget med inkassation av tilgodehavende for almindelig husholdningsvarer indtil siste øre». I et annet møte la en tremannskomité fram et kontraktutkast med en innledning om at «Styret innstiller paa at Sunnan Samvirkelag indgaar kontrakt med Sunnan-Grong-banen om leie av lokale ved Sunnan samt oprettelse av filialer til og med Stod grense».
Vi har sett at det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet til å få starta et samvirkelag på stedet. Bakgrunnen for det kan ha vært flere, men lagets protokoller gir ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det som imidlertid er klart er at det ikke synes å ha vært noe skille mellom bygdas folk og jernbanearbeiderne i synet på det å starte et handelskooperativ. Vi legger merke til at det ved flere tilfelle dukker opp henvisninger til avdelingsingeniør Bach og overingeniør Holtfelt Lund på Steinkjer. Dette gjelder blant annet når det skulle gjøres noe med butikklokalene, lages reoler, bygges [[ishus]], men også når det søkes å komme i gang med eget bakeri. Det må ha vært slik at jernbanens folk så nytten av å få etablert et samvirkelag som kunne ivareta dagligvareforsyningene til de som arbeidet med jernbanens forlengelse mellom Sunnan og Grong. [[Naustvolden meieri]] var overtatt av NSB, eller det man kalte Sunnan-Grong-banen. Det var avdelingsingeniøren som var mellommann for å få opprettet leieforholdet til meieribygningen etter at den var blitt renovert. Andre forhold som peker i samme retning er at samvirkelaget satset på leveranse av varer til de mange kokkelag langs traseen til [[Grong]]. Enda tydeligere blir linken mellom Sunnan Samvirkelag og jernbanens folk når Samvirkelagsstyret initierer en avtale der «jernbanen forplikter sig til, at bistaa Samvirkelaget med inkassation av tilgodehavende for almindelig husholdningsvarer indtil siste øre». I et annet møte la en tremannskomité fram et kontraktutkast med en innledning om at «Styret innstiller paa at Sunnan Samvirkelag indgaar kontrakt med Sunnan-Grong-banen om leie av lokale ved Sunnan samt oprettelse av filialer til og med Stod grense».
Imidlertid ble dette forslaget trukket under det ekstraordinære fellesmøtet på meierisalen den 14. desember 1919. Det skyldtes at avdelingsingeniør Bach ikke var tjent med et lag som bare ville engasjere seg innenfor Stod herred. Saken tok da en ny vending og forsamlingen gikk til valg på en komité til å forhandle fram et nytt kontraktsforslag. Følgende ble valgt: Arne Wollan, O. M. Øksnes, T. Hauan, B. Barstad og J. Martinsen. Som suppleanter valgtes G. Høin, J. Johnsen og B. B. Sunde.
Imidlertid ble dette forslaget trukket under det ekstraordinære fellesmøtet på meierisalen den 14. desember 1919. Det skyldtes at avdelingsingeniør Bach ikke var tjent med et lag som bare ville engasjere seg innenfor Stod herred. Saken tok da en ny vending og forsamlingen gikk til valg på en komité til å forhandle fram et nytt kontraktsforslag. Følgende ble valgt: Arne Wollan, O. M. Øksnes, T. Hauan, B. Barstad og J. Martinsen. Som suppleanter valgtes G. Høin, J. Johnsen og B. B. Sunde.
Da NKLs leder [[Andreas Juell]] meldte sin ankomst til Sunnan og ba om at styret sørget for allmøte 11. januar 1920 ble dette imøtekommet slik at femmannskomiteen fikk framlagt sin innstilling.  
Da NKLs leder [[Andreas Juell]] meldte sin ankomst til Sunnan og ba om at styret sørget for allmøte 11. januar 1920 ble dette imøtekommet slik at femmannskomiteen fikk framlagt sin innstilling.  
Skribenter
95 188

redigeringer