Svalgang: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850|Anne-Sophie Ofrim |2013}} | {{thumb|Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850|Anne-Sophie Ofrim |2013}} | ||
{{thumb|6611 bryggje paa Innerberg.jpg|Svalgangsbrygge på [[Innerberg (Aure)|Innerberg]] på [[Tustna]] | {{thumb|6611 bryggje paa Innerberg.jpg|Svalgangsbrygge på [[Innerberg (Aure)|Innerberg]] på [[Tustna]] har vært vanlige i dette området.|Olve Utne|2008}} | ||
'''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet. | '''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom. | ||
En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. | En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre [[Nordmøre]] | ||
På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne. | På landet ble svalgangsbygningene avløst av [[midtkammerbygning]]ene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne. | ||
Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 17:07
Svalgang, eller bare sval er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på loft eller i bygårder hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av norrønt svalr, kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet.
Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer.
I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 sies det at «3 alens svaler må tåles på bryggene», og omtaler da den åpne gangen som går langs bryggene i første etasje på pakkhusene på bryggene, mens de øvrige etasjene går langs elvebredden og muliggjør inn- og utheisning av varer fra lagrene i de øvre etasjer, slik vi blant annet kan se langs elvebryggene mot Nidelva i Kjøpmannsgata i Trondheim.
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.
En egen variant er svalgangsbrygger hvor laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen. Disse har særlig vært vanlige på Nordre Nordmøre
På landet ble svalgangsbygningene avløst av midtkammerbygningene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.
Litteratur
- Sval i Store norske leksikon
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0