Svarstad (Blaker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(ikke spire lenger) |
(litt (marginal) historikk) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = ''Swaualdzstad'', Svastad | | altnavn = ''Swaualdzstad'' (1390-åra), ''Swaualdzstadum'', ''Sofualstadom'', ''Swastat'', ''Swalstad'' (1520), ''Suadstadt'' (1578, 1594), ''Suarstad'' (1617, 1666) ''Svadstad'' (1723), Svastad | ||
| førstnevnt = 1390-åra | | førstnevnt = 1390-åra | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]''' (gnr. 118) er en [[matrikkelgard]] i Blaker i [[Sørum kommune]]. | '''[[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]''' (gnr. 118) er en [[navnegard]] og [[matrikkelgard]] i Blaker i [[Sørum kommune]]. | ||
== Navn == | |||
Ifølge [[Oluf Rygh]] i ''[[Norske Gaardnavne]]'' kommer navnet av mannsnavnet ''Svávaldr'' eller ''Svavaldr'', sisteleddet er ''[[Gardsnamn#-staðir|-staðir]]''. Både hos Rygh og hos Eyvind Lillevold i bind 2 av ''Aurskog og Blaker'' omtales garden som «Svastad». Gammel dialektuttale var ''sva'ssta'', med tonem 1. | |||
== Historie == | |||
Garden er første gang nevnt i [[Raudeboka]] fra 1390-åra, under navnet ''Swaualdzstad''. Der er det snakk om to garder, men antakelig er den ene blitt lagt ned etter [[Svartedauden]]. | |||
I senmiddelalderen hørte Svarstad til [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], og etter reformasjonen ble det krongods. I 1602 byttet [[Hans Pederssøn Litle]], norsk kansler fra 1592, til seg Svarstad fra krona, og svigersønnen [[Gunde Lange]] arvet den av ham. Gardene ble ikke bondegods før utpå 1700-tallet. | |||
[[Blaker skanse]] ble anlagt på Svarstads grunn i 1683, og under den store nordiske krigen kom Svarstad rett i skuddlinja. I desember 1718 angrep svenskene skansen, og kommandanten, oberst A. A. Prætorius, sørget for at alle hus på Svarstad ble brent og jevnet med jorda, slik at angriperne ikke skulle ha skjul under angrepet. Natt til den 17. desember forlot svenskene uten å ha tatt skansen. | |||
Mye av tettstedet Blaker ligger på det som fra gammelt av var Svarstads grunn. | Mye av tettstedet Blaker ligger på det som fra gammelt av var Svarstads grunn. | ||
| Linje 227: | Linje 237: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Eyvind Lillevold]]. ''Aurskog og Blaker'', bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. | * [[Eyvind Lillevold]]. ''Aurskog og Blaker'', bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS23724%405385=on «Svastad»] i Oluf Rygh, ''[[Norske Gaardnavne]]''. Digital utgave hos [[Dokumentasjonsprosjektet]]. | |||
*{{folketelling bosted land|bf01058220001655|Svarstad|1801|Aurskog prestegjeld}}. | *{{folketelling bosted land|bf01058220001655|Svarstad|1801|Aurskog prestegjeld}}. | ||
*{{folketelling bosted land|bf01038015003972|Svarstad|1865|Aurskog prestegjeld}}. | *{{folketelling bosted land|bf01038015003972|Svarstad|1865|Aurskog prestegjeld}}. | ||
Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 12:57
| Svarstad | |
|---|---|
| Alt. navn: | Swaualdzstad (1390-åra), Swaualdzstadum, Sofualstadom, Swastat, Swalstad (1520), Suadstadt (1578, 1594), Suarstad (1617, 1666) Svadstad (1723), Svastad |
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Blaker |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Sørum |
| Gnr.: | 118 |
Svarstad (gnr. 118) er en navnegard og matrikkelgard i Blaker i Sørum kommune.
Ifølge Oluf Rygh i Norske Gaardnavne kommer navnet av mannsnavnet Svávaldr eller Svavaldr, sisteleddet er -staðir. Både hos Rygh og hos Eyvind Lillevold i bind 2 av Aurskog og Blaker omtales garden som «Svastad». Gammel dialektuttale var sva'ssta, med tonem 1.
Historie
Garden er første gang nevnt i Raudeboka fra 1390-åra, under navnet Swaualdzstad. Der er det snakk om to garder, men antakelig er den ene blitt lagt ned etter Svartedauden.
I senmiddelalderen hørte Svarstad til Nonneseter kloster, og etter reformasjonen ble det krongods. I 1602 byttet Hans Pederssøn Litle, norsk kansler fra 1592, til seg Svarstad fra krona, og svigersønnen Gunde Lange arvet den av ham. Gardene ble ikke bondegods før utpå 1700-tallet.
Blaker skanse ble anlagt på Svarstads grunn i 1683, og under den store nordiske krigen kom Svarstad rett i skuddlinja. I desember 1718 angrep svenskene skansen, og kommandanten, oberst A. A. Prætorius, sørget for at alle hus på Svarstad ble brent og jevnet med jorda, slik at angriperne ikke skulle ha skjul under angrepet. Natt til den 17. desember forlot svenskene uten å ha tatt skansen.
Mye av tettstedet Blaker ligger på det som fra gammelt av var Svarstads grunn.
Bruk
| Navn | Gnr./bnr. | Gammelt gnr./bnr. | Fraskilt? | Merknader | Skyld 1950 |
|---|---|---|---|---|---|
| Svarstad østre | 118/1 og 5 | 72/1 og 5 | «Svastad østre» hos Lillevold. Eid av Bartha Stenby i 1950. | 4 mark 22 øre (1), 3 mark 58 øre (5). | |
| Ingjer | 118/4 | 72/4 | Skilt fra Svarstad østre, bygd 1850. Eid av Øivind Ingjer i 1950. | 55 øre | |
| Ingjer østre | 118/22 | 72/22 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Lars A. Ingjer i 1950. | 22 øre | |
| Kroken søndre | 118/6 (?) | 72/6 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Alfred A. Krogen i 1950. | 9 øre | |
| Kroken nordre (Nordkroken) | 118/7 | 72/7 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Einar Hålås i 1950. | 7 øre | |
| Solheim | 118/8 (?) | 72/8 | Skilt fra Svarstad østre. Eid av Ole Fretheim i 1950, het bare «Svarstad» i matrikkelutkastet. | 1 mark 7 øre | |
| Haugli | 118/9 (?) | 72/9 | Skilt fra Svarstad østre, eid av Amund Haugli i 1950. | 20 øre | |
| Tømte | 118/11 og 12 | 72/11 og 12 | 1751 | Skilt fra Svarstad østre, eid av Ole K. Tømte i 1950. | 92 øre (11), 85 øre (12) |
| Stenbæk | 72/24 | Hørte til Tømte, eid av Ole K. Tømte i 1950. | 34 øre. | ||
| Bråten | 118/31 | 72/31 | Skilt fra Svarstad østre, eid av Karl O. Braaten i 1950. | 14 øre. | |
| Langeland | 118/44 | 72/44 | Skilt fra Svarstad østre, husmannsplass siden rundt 1767, skyldsatt og solgt til Nils Langeland i 1932. Han eide også bruket i 1950. | 53 øre | |
| Nybak | Ingen? | Ingen? | Skilt fra Svarstad østre, eid av Gustav Mærli i 1963. | Ikke nevnt. | |
| Berget (Fjelltangberget) | Skilt fra Svarstad østre, ble bare brukt ei kort tid. | ||||
| Blaker skanse | 118/3 | 72/3 | Anlagt 1683. | 1 mark 70 øre | |
| Svarstad vestre | 72/13 | «Svastad vestre» hos Lillevold, eid av Olaf Svarstad i 1950. | 9 mark, 82 øre | ||
| Norddal | 118/14 | 72/14 | Skilt fra Svarstad vestre. Eid av Oscar Skullerud i 1950. | 77 øre | |
| Hauger | Ingen | Ingen | Husmannsplass under Svarstad vestre, borte i 1865. | ||
| Lia | Ingen? | Ingen? | Skilt fra Svarstad vestre. | ||
| Engelund | 118/25 (?) | 72/25 | Skilt fra Svarstad vestre, eid av Ellen Svarstad i 1950. | 12 øre | |
| Larsrud (Larserud) | 118/29 (mfl?) | 72/29 | Skilt fra Svarstad vestre, eid av Hans O. Larserud i 1950. | 32 øre | |
| Kleiva | Skilt fra Svarstad vestre, var ennå ikke skyldsatt i 1951. | ||||
| Mærli | Skilt fra Svarstad vestre, lagt ned før 1950. | ||||
| Myrimellom | 72/19 | Skilt fra Svarstad vestre. Var opprinnelig eldste husmannsplass under denne garden, men ble solgt og skyldsatt i 1797. | |||
| Myrimellom nordre | 72/15 (og 17) | Skilt fra Myrimellom. | |||
| Fjelltangen | Lå i sameieskogen mellom Svarstad og Eid, kom under Eid i 1710, og under Svastad i 1765. Da Myrimellom ble solgt, fulgte Fjelltangen med. Nedlagt en gang etter 1801. | ||||
| Løkka | Skilt fra Svarstad vestre. Nedlagt før 1963. | ||||
| Myrimellom | 72/16 og 30 | Skilt fra Svarstad vestre. | |||
| Langbråten | 118/43 | 72/43 | Skilt fra Svarstad vestre. Eid av Edvin Harfallet i 1950. | 23 øre |
Kilder
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963.