Svarthus under Øiset øvre
Husmannsplassen Svarthus i tidligere Vinger kommune har en historie som går svært langt tilbake i tid.
Svarthus | |
---|---|
Først nevnt: | 1588 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 43 |
Type: | Husmannsplass |
I 1588/89 er Svarthus nevnt som ødegard og i 1616 som ødeplass. Noen bruker etter dette hører vi ikke om før i 1620 - årene, og i 1690 ble Svarthus lagt til Øiset øvre. Futen John Stenkuhl, en storspekulant i eiendommer i Solør - Odal på den tiden, hadde kjøpt plassen og senere overdratt den til svigersønnen sorenskriver Bendix Hejde på Øiset øvre. Siden har Svarthus ligget til Øiset.
Plassen var ubebodd i 1701, men fra året etter var den husmannsplass under Øiset øvre like til 1816. Det nygifte paret Hans Olsen og Ingrid Knutsdatter som begge hadde tjent hos Hejde, kom i 1702 til Svarthus som oppsittere. Der fikk de 7 barn i årene 1703 til 1719. Barnedødeligheten var stor, og bare 3 av barna vokste opp.
Det kom nye brukere til Svarthus omkring 1730. Det var Ole Olsen (1698 – 1785) og Rønnaug Bergersdatter (1704 – 1761) som også fikk 7 barn.
De ble etterfulgt av neste generasjon da sønnen Hans Olsen Svarthus født 1730 tok over. Han var gift med Dorte Iversdatter (1740 – 1783) Som enkemann giftet Hans seg i 1785 med Anne Klemetsdatter Grønnerud. Hans Olsen flyttet omkring 1798 til Grønnerudbakken og ble etterfulgt på Svarthus av Ole Gulbrandsen født 1762 og Malene Arnesdatter født 1770. De flyttet i 1816 tilbake til Aur øvre hvor de også hadde bodd før de kom til Svarthus. De hadde i alt 10 barn hvor de 4 eldste i og den yngste i var født på Aur. Sønnen Ole giftet seg med en enke på Kurudbakken og flyttet dit. Han brukte Svarthus som familienavn og den dag i dag omtales også Kurudbakken som Svarthus.
Etter at denne familien flyttet tilbake til Aur, har det ikke bodd folk på Svarthus.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 286.