Grønnerudbakken under Grønnerud
| Grønnerudbakken | |
|---|---|
| |
| På kartet fra 1806 ser vi at husmannsplassen Bakken var på Bakkejordet ved grensen mot Øiset. Alternativt kart, se Hakestua. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | 1789 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 44 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Nedlagt husmannsplass |
Husmannsplassen Grønnerudbakken i tidligere Vinger kommune er nevnt for første gang i 1789. I skifte etter Lars Hansen den 1. mai 1789 er ”Berger Jørgensen Bachen, husmand under Grønnerud” nevnt.
Ved folketellingen i 1801 var det to husmenn med jord på Grønnerud. Folketellingen navngir ikke plassene, så vi får ikke noen antydning om hvor de var. Den ene, Hans Olsen, var fra Svarthus og døpt 13. desember 1739. Han hadde til sammen elleve barn med to koner. Den eldste, Iver, var født på Sandbakken, Fulu i 1765, de seks neste på Svarthus, den åttende på Aur og døpt 30. januar 1791. De tre siste på Grønnerudbakken, og den eldste av de tre, Berte, ble døpt 12. april 1795. Hans Olsen og kona Anne Marie døde begge 1809. Det er mulig at den eldste sønnen, Iver Hansen, fortsatte noen år på Grønnerudbakken etter foreldrenes død i 1809. Han var gift med Olia Haagensdatter født 1765 på Prestegårdseie. De hadde sitt yngste barn, Dorte, til dåpen 29. april 1804, og hun var født på Grønnerudbakken.
Den andre husmannen i 1801, Iver Pedersen Graftås, hadde i september 1793 sønnen Ole til dåpen og da står det at han var lottbruker på Grønnerud. Iver var gift med Marte Larsdatter født 1752 på Sigernesenga. De hadde også en sønn, Lars, til dåpen i november 1788. Da bodde Iver som konstabel i Leiret, men to av fadderne var fra Grønnerud. Lottebruk går ut på at en leide jord og betalte med en avtalt brøkdel av avlingen. Det var lite brukt herover i Glåmdalsdistriktet.
På et kart fra omkring 1806 og et fra 1822 er Grønnerudbakken avmerket. Plassen er også nevnt i 1810 i en delekontrakt, der en går opp og beskriver grensen mellom skogen til Øiset og Grønnerud. Skogen hadde før denne delingen vært i sameie. I delekontrakten står det:
| Hvorefter disse Skovers Deeler tager sin Begyndelsesaaledes nemlig: for det første ved en eller det hynde hvor Pladsen Bakken Giærdes Gaard Stikker i den saakaldede Forvalter Hages Giærde nord fra gaard: Grønnerud | ||
Noen forklaringer. "Hynde" er en slags lang sittepute og det menes antagelig her at det var en liten haug som så ut som en sittepute. "Forvalter Hages Giærde" – med det menes gjerdet til forvalter Rynnings hamning. Rynning var da eier av østre Grønnerud og festningsforvalter.
Det øverste jordet mot grensen til Øiset på vestre Grønnerud kalles i dag for Bakkejordet. På kartet fra 1806 ser vi at Bakken lå der, husene øverst og jordene nedover. Den hadde til sammen 4,3 dekar fulldyrket mark. Vi kan gå ut fra at plassen ble tatt opp av rå rot og at den gamle plassen lille Grønnerud ikke lå der. I rettsprotokollen fra 1767 står det at den plassen ble tatt i bruk som en del av gården, og det bør tyde på at den lå innenfor det området som før Bakken ble etablert, var dyrket mark.
Fram til omkring 1820 var det ett tun på Grønnerud. Da ble det etablert et nytt eget tun for Vestre Grønnerud, slik at det ble to atskilte tun. Tunet på Vestre ble liggende nær jordene til Grønnerudbakken, og vi må regne med at det ble presset på for å overta den jorda og få lagt ned Grønnerudbakken som husmannsplass.
Den siste brukeren av Grønnerudbakken var mest sannsynlig Hans Olsen, født 1789 på Bjørberlien under Kabberud, og døde 4. november 1849 på Tjernsli nedre.Han ble gift 30. desember 1816 med Mari Eriksdatter, født 1791 på Sandbakken, Fulu, og hun døde 19. november 1856 på Tjernsli nedre.
Ekteparet fikk fem barn som alle ble født på Grønnerudbakken: Marthe født i 1817, Eli i 1820, Ole i 1824, Inger i 1828 og Erik i 1832.
Familien gir oss flere opplysninger om husmannsplassene:
Erik Hansens dåp i 1832 er siste gangen vi kan dokumentere at det bor folk på Grønnerudbakken. Søsteren Marthe Hansdatter fikk i 1840 datteren Maren Isaksdatter uten at hun var gift. Datteren ble døpt 28. juni 1840, og i kirkeboken står det at moren bor på Kjærnsli under Grønnerud. Faddere var: Arne Simensen Kjærnsli og sønnen Simen, Ole Hansen ibid, Ingeborg Olsdatter Sletholen og Eli Hansdatter Kjærnsli.
Vi kan se at Grønnerudbakken ble fraflyttet en gang mellom 1832 og 1840. Den siste familien på Grønnerudbakken flyttet til Tjernsli nedre. Når en ser på fadderne er det første gangen vi får opplysning om at Simen Arnesen er på Tjernsli, men trolig har presten blandet sammen far og sønn. Faren var Simen Arnesen Kjærnsli og sønnen Arne Simensen Kjærnsli.
Det ser ut som husmannsplassene ble etablert nedenfra og oppover i skogen. Lille Grønnerud som var eldste lå lengst ned, ved tunet på vestre Grønnerud. Deretter kom Bakken i øvre kanten av innmarka. Omkring 1812 kom Kalbakken, og kanskje 20 år senere ble Tjernsli etablert lengst inn i skogen.
Kilder og litteratur
- Førsteversjonen av artkkelen er skrevet av Per Arne Gransæther, Konsvinger, bruker og eier av Grønnerud gnr. 44/1
- Hans Olsen, Grønrud i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Iver Pedersen, Grønrud i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet