Sveinhaug (Ringsaker gnr. 245/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Pr. 2019 består eiendommen av ca. 305 mål dyrka jord, 43 mål skau og 10 mål annet areal. Til garden hører også [[Sveinhaugsetra]] ved [[Akssjøen]] i [[Ringsakerfjellet]]. | Pr. 2019 består eiendommen av ca. 305 mål dyrka jord, 43 mål skau og 10 mål annet areal. Til garden hører også [[Sveinhaugsetra]] ved [[Akssjøen]] i [[Ringsakerfjellet]]. | ||
Gardnavnet, som uttales /svæ:`nú/, skal etter et sagn komme fra en kong Svein som er gravlagt i haugen ca. 200 meter vest for gardstunet. | Gardnavnet, som uttales /svæ:`nú/, skal etter et sagn komme fra en kong Svein som er gravlagt i haugen ca. 200 meter vest for gardstunet. Gravhaugen er fra slutten av 600-tallet. | ||
Sveinhaug tilhørte lenge kirka, som brukte garden til [[presteenkesete]]. I 1849 kjøpte den velstående [[Christiania]]-kjøpmannen Ole Skappel garden. Skappel, som opprinnelig var fra nabogarden [[Skapal]], reiv de gamle husa og bygde opp et nytt tun med en romantisk landskapshage, med gravhaugen i sentrum. Skappel ville nyte sitt otium på det nye Sveinhaug, som ble bygd opp som en lystgard. | |||
På slutten av 1800-tallet var det mange prominente gjester på Sveinhaug, blant annet [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Anne Sveinhaug begynte pensjonat på garden etter at hun i 1880 ble enke med tre små unger. Sønnen [[Mikkel Sveinhaug]] (1873-1958) overtok i 1907. Han var [[venstre|venstremann]], skribent og en dyktig amatørfotograf. | |||
Den nåværende eieren, kunsthistorikeren Ingeborg Sørheim, er femte generasjon. I 2008 tok hun opp att familietradisjonen med pensjonat, etter at hun hadde ført bygningen tilbake til 1850-tallsprakt, inkludert det fargesprakende interiøret. I tillegg til pensjonatdrifta er det også godværskafé, galleri og gardsbutikk på Sveinhaug. | |||
== Galleri == | |||
| Linje 30: | Linje 40: | ||
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0412/245/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.] | *[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0412/245/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.] | ||
*[http://www.sveinhauggard.no/ Hjemmeside.] | |||
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34892%407892=on ''Norske Gaardnavne''.] | *[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34892%407892=on ''Norske Gaardnavne''.] | ||
*Sørheim, Ingeborg: ''Mjøsgårdene - skapt for selskapelighet'', s. 122-141. | *Sørheim, Ingeborg: ''Mjøsgårdene - skapt for selskapelighet'', s. 122-141. | ||
Sideversjonen fra 19. jul. 2019 kl. 09:46
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Sveinhaug | |
|---|---|
| Alt. navn: | Svenhaug |
| Først nevnt: | 1234 |
| Sted: | Ringsaker |
| Fylke: | Hedmark |
| Kommune: | Ringsaker |
| Gnr.: | 245 |
| Bnr: | 1 |
Sveinhaug (gnr. 245/1) er en gard i Ringsaker. Garden ligger sørøst for Ringsaker kirke, litt opp for Mjøsa, og med husa på ca. 170 moh.
Pr. 2019 består eiendommen av ca. 305 mål dyrka jord, 43 mål skau og 10 mål annet areal. Til garden hører også Sveinhaugsetra ved Akssjøen i Ringsakerfjellet.
Gardnavnet, som uttales /svæ:`nú/, skal etter et sagn komme fra en kong Svein som er gravlagt i haugen ca. 200 meter vest for gardstunet. Gravhaugen er fra slutten av 600-tallet.
Sveinhaug tilhørte lenge kirka, som brukte garden til presteenkesete. I 1849 kjøpte den velstående Christiania-kjøpmannen Ole Skappel garden. Skappel, som opprinnelig var fra nabogarden Skapal, reiv de gamle husa og bygde opp et nytt tun med en romantisk landskapshage, med gravhaugen i sentrum. Skappel ville nyte sitt otium på det nye Sveinhaug, som ble bygd opp som en lystgard.
På slutten av 1800-tallet var det mange prominente gjester på Sveinhaug, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson. Anne Sveinhaug begynte pensjonat på garden etter at hun i 1880 ble enke med tre små unger. Sønnen Mikkel Sveinhaug (1873-1958) overtok i 1907. Han var venstremann, skribent og en dyktig amatørfotograf.
Den nåværende eieren, kunsthistorikeren Ingeborg Sørheim, er femte generasjon. I 2008 tok hun opp att familietradisjonen med pensjonat, etter at hun hadde ført bygningen tilbake til 1850-tallsprakt, inkludert det fargesprakende interiøret. I tillegg til pensjonatdrifta er det også godværskafé, galleri og gardsbutikk på Sveinhaug.
Galleri
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Hjemmeside.
- Norske Gaardnavne.
- Sørheim, Ingeborg: Mjøsgårdene - skapt for selskapelighet, s. 122-141.