Forskjell mellom versjoner av «Sveitserstil»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
(Galleri: Inkognito løkke)
Linje 26: Linje 26:
 
Fil:Grefsen Folkesanatorium.jpg |[[Grefsen Folkesanatorium]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Grefsen Folkesanatorium.jpg |[[Grefsen Folkesanatorium]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Strømsborg Strømsborgveien 13 Oslo september 2014.jpg|Hovedbygningen på Strømsborg på [[Bygdøy]] fra ca. 1860 har elementer fra både senempire og sveitserstil.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Strømsborg Strømsborgveien 13 Oslo september 2014.jpg|Hovedbygningen på Strømsborg på [[Bygdøy]] fra ca. 1860 har elementer fra både senempire og sveitserstil.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 +
Fil:Inkognitogata 20 Oslo 2015.jpg|[[Inkognitogata]] 20 i Oslo (1865), Incognito løkke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Holgerslystveien 9 Oslo.jpg|[[Holgerslystveien]] 9 i Oslo; sveitservilla fra 1899.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}}
 
Fil:Holgerslystveien 9 Oslo.jpg|[[Holgerslystveien]] 9 i Oslo; sveitservilla fra 1899.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}}
 
Fil: Hus i sveitserstil Geneve 2013.jpg| Hus i sveitserstil  i Genève i Sveits, del av større gårdsanlegg i samme stil. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil: Hus i sveitserstil Geneve 2013.jpg| Hus i sveitserstil  i Genève i Sveits, del av større gårdsanlegg i samme stil. {{byline|Stig Rune Pedersen}}

Revisjonen fra 14. mai 2015 kl. 14:47

Kongsvinger stasjon i 2007
Foto: Trond Strandsberg

Sveitserstilen var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av 1800-tallet. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs Kongsvingerbanen finner man flere stasjoner i sveitserstil.

Kjennetegn

Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg. Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger.

Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene Sunhedskommisjonen fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. Ryen gård er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil.

Ved århundreskiftet kom dragestilen som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer.

Kilder

Ryen gård fra nordøst
Foto: Per Klevan
  • Lexau, S., Brekke, N. og Nordhagen, P. (2008). Norsk arkitekturhistorie . Oslo: Samlaget.

Galleri