Administratorer, Skribenter
44 869
redigeringer
m
→Bibliografi
m (→Bibliografi) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av styrmann Karl Edvin Svendsen (1852–1896) og Adolfine Helene Elvestad (1849–1929), som fikk to sønner og to døtre. Han vokste opp i enkle kår og ingen utdannelse utover | Han var sønn av styrmann Karl Edvin Svendsen (1852–1896) og Adolfine Helene Elvestad (1849–1929), som fikk to sønner og to døtre. Han vokste opp i enkle kår og ingen utdannelse utover [[folkeskole]]n. Hans lærer på folkeskolen så at den unge gutten har store talenter og anbefalte videre utdannelse, noe det imidertid ikke var rom for innen familiens økonomi. Faren omkom på sjøen og den unge Sven måtte tidlig ut for å tjene til brød som [[volontør]] hos smøragent Carl Nilsen i Adelgata. Han ble her beskyldt for underslag, noe som tilbakevises i Bernt Rougthvedts biografi fra 2007. Ikke desto mindre førte denne episoden til at han som 16 åring flyttet til [[Kristiania]] og endret navn til ''Sven Elvestad''. | ||
I 1900 bodde familien i [[Tistedalsgata (Halden)|Tistedalsgata]].<ref>{{folketelling|pf01036993010558|Kristoffer Sven Elvestad|1900|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref> | |||
== Journalist == | == Journalist == | ||
Han hadde allerede to år før han flyttet til Kristiania fått en novelle publisert i lokalavisen ''Fredrikssten'' og skrev etter dette små artikler i avisen om lokale forhold. Etter at han måtte flytte til Kristiania, forsatte han å skrive i lokalavisen og fungerte som deres korrespondent i hovedstaden, samtidig som han også skrev i Kristianiaavisene ''Forposten'' og ''Kristiania Dagsavis''. Allerede i denne perioden viste han seg som en kresen stilist, gjennom noen små intervjuperler. I årene 1902 til 1907 var han journalist i ''[[Ørebladet]]''. | Han hadde allerede to år før han flyttet til Kristiania fått en novelle publisert i lokalavisen ''Fredrikssten'' og skrev etter dette små artikler i avisen om lokale forhold. Etter at han måtte flytte til Kristiania, forsatte han å skrive i lokalavisen og fungerte som deres korrespondent i hovedstaden, samtidig som han også skrev i Kristianiaavisene ''Forposten'' og ''Kristiania Dagsavis'', sistnevnte utgitt av [[Erik Møinichen Lie]]. Allerede i denne perioden viste han seg som en kresen stilist, gjennom noen små intervjuperler. I årene 1902 til 1907 var han journalist i ''[[Ørebladet]]''. | ||
Etter å ha prøvd å starte egen avis, hadde han noen sporadiske publiseringer i ''[[Aftenposten]]'', før han i 1910 ble journalist i den nystartede avisen ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', hvor han skulle forbli i resten av sitt journalistiske liv. Noen av hans arbeider i ''Tidens Tegn'' er utgitt i bokform. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham bosatt i [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] 6.<ref>{{folketelling|pf01036392084755|Kristoffer Sven Elvestad|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | |||
Han gikk i 1907 sammen med [[O.W. Erichsen]] om å utgi avisa ''[[Fri Presse]]'', som gikk inn etter bare et års tid. Deretter ble det sporadiske korrepondentoppdrag for ''[[Aftenposten]]'' i et par års tid. | |||
Han var korrespondent i [[Bayern]] i 1923/1924 sammen med [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)|Bjørn Bjørnson]], [[Victor Mogens]] og [[Alfred Hagn]]. I 1923 ble han den første som intervjua [[Adolf Hitler]] for en utenlandsk avis. | |||
Ellers var han mye i [[Danmark]] og [[Italia]]. I 1920-åra fikk han sansen for Mussolini og fascismen, og omtalte diktatoren som «en mann for den nye tid». Han uttrykte også sympatier for [[nazisme]]n. | |||
==Forfatter == | ==Forfatter == | ||
I 1902 skev han en artikkel om [[Skjeberg-mysteriet]], og dette ble også temaet for hans første bok, ''Skjebergmysteriet''. | |||
I 1908 begynte han utgivelsen av seriemagasinet ''[[Lys og Skygge (magasin)|Lys og Skygge]]'' med ''Et Mennesketyveri''. Her introduserte han mesterdetektiven [[Knut Gribb]], som det skulle bli skrevet fortellinger om i mer enn hundre år av en rekke forfattere. ''Et Mennesketyveri'' ble utgitt anonymt, men fra nr. 2 kalte han seg Kristian F. Biller. Det ble 28 historier om Gribb før han ga seg i 1909, og andre tok over. Han ga da fra seg rettighetene til navnet og konseptet. Senere ga han ut historiene fra ''Lys og Skygge'' på nytt under navnet Stein Riverton, og han måtte da endre detektivens navn på grunn av rettighetsproblematikken. Elvestad gjenbrukte da navnet Asbjørn Krag fra sine første historier. | |||
== Seksuell identitet == | |||
Spørsmålet om Elvestads seksuelle identitet har vært problematisk å omtale, men ble et tema i [[Bernt Roughtvedt|Bernt Roughtvedts]] biografi. At han var homofil er det ikke noen strid om; han ble omtalt slik av venner, det er mange tydelige spor i hans tekster og vi kjenner til forhold han hadde. Det som har gjort temaet så vanskelig er at han hadde en dragning mot unge gutter, ynglinger, og ofte da prostituerte gutter. Det var ikke uvanlig at de var ned mot 14 år gamle. I hans tid var seksuell omgang mellom menn forbudt, men det skulle kun reises påtale når det krevdes av allmenne hensyn. Diskresjon var derfor avgjørende, og tilfeldig omgang med prostituerte kan ha føltes tryggere enn å ha forhold. Han omtales i noen sammenhenger som pedofil. Det er noe uklart om dette virkelig er tilfelle; han var med stor grad av sikkerhet efebofil, altså en voksen mann som tiltrekkes av unge, men kjønnsmodne gutter. Om han også tok det skrittet å ha seksuell omgang med enda yngre gutter er uklart, men det kan se ut til at han gjorde dette med svært unge prostituerte i Italia.<ref>Roughtvedt 2007: 298f.</ref> | |||
Elvestad hadde vansker med å akseptere sin egen legning, og skal ha omtalt seg selv som abnorm i noen tilfeller. Venner forsøkte å få ham til å akseptere seg selv som den han var, men det ser ut til å ha vært et tilbakevendende tema at han slet med dette. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 19: | Linje 36: | ||
Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet «Riverton-klubben» og deler årlig ut den såkalte «Riverton-prisen» for å hedre hans forfatterskap. | Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet «Riverton-klubben» og deler årlig ut den såkalte «Riverton-prisen» for å hedre hans forfatterskap. | ||
En byste av Elvestad, utført av [[Nils Aas]] ble 31. oktober 1999 reist i hans hjemby Halden i byens kulturkvarter med kulturskolen, kinoen og biblioteket. Da krevende detaljer fra Elvestads privatliv ble gjort kjent for et større publikum gjennom Rougthvedts biografi fra 2007, ble det tatt til orde for å fjerne denne, men den har blitt stående. | En byste av Elvestad, utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]] ble 31. oktober 1999 reist i hans hjemby Halden i byens kulturkvarter med kulturskolen, kinoen og biblioteket. Da krevende detaljer fra Elvestads privatliv ble gjort kjent for et større publikum gjennom Rougthvedts biografi fra 2007, ble det tatt til orde for å fjerne denne,<ref>[http://www.klassekampen.no/48103/article/item/null/-bysten-ma-ned «– Bysten må ned»], ''Klassekampen''. Publ. 2007-09-14, lest 2018-03-02.</ref> men den har blitt stående. | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
{{thumb|Knut Gribb Et Mennesketyveri fra 1908.JPG|Omslaget til ''Et Mennesketyveri'' fra 1908, den første fortellingen om [[Knut Gribb]]. Illustrasjon av Sverrer Knudsen.}} | {{thumb|Knut Gribb Et Mennesketyveri fra 1908.JPG|Omslaget til ''Et Mennesketyveri'' fra 1908, den første fortellingen om [[Knut Gribb]]. Illustrasjon av [[Sverrer Knudsen]].}} | ||
{{thumb|Jernvognen.jpg|Omslaget til ''[[Jernvognen]]'' fra 1909|Omslagsdesign Henrik Lund.}} | {{thumb|Jernvognen.jpg|Omslaget til ''[[Jernvognen]]'' fra 1909|Omslagsdesign Henrik Lund.}} | ||
# ''Skjebergmysteriet eller Severin Mellebyes sidste Blink'' (1904) | # ''Skjebergmysteriet eller Severin Mellebyes sidste Blink'' (1904) | ||
| Linje 140: | Linje 157: | ||
# ''13 mennesker'' (1932) | # ''13 mennesker'' (1932) | ||
# ''Fra jernvognens århundre'' (1978) | # ''Fra jernvognens århundre'' (1978) | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Syversen, Odd M.: ''...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad'', Metope Forlag, Oslo 1986, ISBN 82-403-0000-6 [https://www.nb.no/nbsok/nb/69d4e54b1cfc07f42871b67c03df2a18?lang=no#192 Digital utgave] i [[Nettbiblioteket]] | * Syversen, Odd M.: ''...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad'', Metope Forlag, Oslo 1986, ISBN 82-403-0000-6 [https://www.nb.no/nbsok/nb/69d4e54b1cfc07f42871b67c03df2a18?lang=no#192 Digital utgave] i [[Nettbiblioteket]] | ||
* Rougthvedt, Bernt: ''Riverton | * Rougthvedt, Bernt: ''Riverton : Sven Elvestad og hans samtid''. Utg. Cappelen. no#. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010806025}}. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Sven_Elvestad Sven Elvestad] | |||
* {{hbr1-1|pf01036392084755|Sven Elvestad}}. | |||
* Syversen, Odd Magnar: [https://nbl.snl.no/Sven_Elvestad Sven Elvestad] i ''Norsk biografisk leksikon''. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/MLwV5/Pedofili-og-fascisme-i-ny-biografi «Pedofili og fascisme i ny biografi»], | * [https://www.aftenposten.no/kultur/i/MLwV5/Pedofili-og-fascisme-i-ny-biografi «Pedofili og fascisme i ny biografi»], [[Aftenposten]] 13. september 2007, besøkt 4. mars 2018 | ||
* [http://www.klassekampen.no/48103/article/item/null/-bysten-ma-ned «-Bysten må ned»], [[Klassekampen (1969)|Klassekampen]] 14. september 2007, besøkt 4. mars 2018 | * [http://www.klassekampen.no/48103/article/item/null/-bysten-ma-ned «-Bysten må ned»], [[Klassekampen (1969)|Klassekampen]] 14. september 2007, besøkt 4. mars 2018 | ||
| Linje 160: | Linje 183: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1934]] | [[Kategori:Dødsfall i 1934]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{sh}} | |||