Svend Foyn: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Foyn mistet faren som fireåring. Som 11-åring ble han sendt til sjøs på familiens skuter. Navigasjonseksamen tok han i Kristiansand 19 år gammel, og fra 1833 var han skipsfører. Foyn transporterte | Foyn mistet faren som fireåring. Som 11-åring ble han sendt til sjøs på familiens skuter. Navigasjonseksamen tok han i Kristiansand 19 år gammel, og fra 1833 var han skipsfører. Foyn transporterte trelast fra Sverige og Norge til europeiske havner, og tok lokalt etterspurte varer med tilbake. | ||
Foyn lot bygge verdens første dampdrevne hvalbåt, og han var den første som skjøt hval med granatharpun. Foyn revolusjonerte med dette hvalfangsten. Han bearbeidet i tillegg hvalens råstoff i egne anlegg, og ble en sentral næringslivsleder. | Foyn startet selfangst i 1846, og gikk etter hvert også inn i hvalfangst som reder. Han lot bygge verdens første dampdrevne hvalbåt, og han var den første som skjøt hval med granatharpun. Foyn revolusjonerte med dette hvalfangsten. Han bearbeidet i tillegg hvalens råstoff i egne anlegg, og ble en sentral næringslivsleder. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Sideversjonen fra 3. jan. 2014 kl. 22:05
Mal:Thumb høyre Svend Foyn (født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 29. november 1894) var skipsreder og hvalfangstpioner, en fornyer av fangst på store sjøpattedyr, og en sentral skikkelse for utviklingen av norsk næringsliv både i hjemfylket Vestfold og i landet ellers.
Familie
Svend Foyn var sønn av skipsfører Laurentius Foyn (1772–1813) og Benthe Marie, født Ager (1781–1842). Han ble gift (for andre gang) i 1849 med Magdalene Margrethe (“Lena”), født Bull (1824-1905). Foyn var barnløs.
Liv og virke
Foyn mistet faren som fireåring. Som 11-åring ble han sendt til sjøs på familiens skuter. Navigasjonseksamen tok han i Kristiansand 19 år gammel, og fra 1833 var han skipsfører. Foyn transporterte trelast fra Sverige og Norge til europeiske havner, og tok lokalt etterspurte varer med tilbake.
Foyn startet selfangst i 1846, og gikk etter hvert også inn i hvalfangst som reder. Han lot bygge verdens første dampdrevne hvalbåt, og han var den første som skjøt hval med granatharpun. Foyn revolusjonerte med dette hvalfangsten. Han bearbeidet i tillegg hvalens råstoff i egne anlegg, og ble en sentral næringslivsleder.
Ettermæle
Foyn opparbeidet seg en betydelig formue, og donerte midler til flere gode formål, blant annet til Svend Foyns arbeiderboliger i Tønsberg, Foyns borgerskole i Kristiania og Studenterhjemmet i Kristiania. Da boet ble oppgjort etter kona Lenas død i 1905, ble en stor sum, rundt 3 millioner kroner, overført til Svend Foyn og Hustrus Missionsfond. Fondet eksisterer fortsatt, nå som Svend og Lena Foyns Minnefond.
Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1853, fikk kommandørkorset i 1870 og storkorset i 1893.
Aftenposten omtalte Foyns bortgang i sin aftenutgave samme dag som han døde, 30. november 1894, og skrev blant annet:
| Svend Foyn var en mand, som gik efter sit eget hoved i et og alt. Ved siden av mange geniale havde han ogsaa mange underlige ideer, og han var helt igjennem en original. Meget godt gjorde han, og mange skylder hans raad eller hjelp sin senere fremgang og velstand. | ||
En statue av Foyn ble oppsatt utenfor Tønsberg domkirke i 1915, utført av Anders Svor. En gate i Tønsberg, og i flere andre norske byer, er oppkalt etter ham.
Svend Foyns begravelse
Svend Foyn døde 30. november 1894, og begravelsen fant sted fra Tønsberg domkirke 8. desember. Han er gravlagt ved Tønsberg gamle kirkegård. I sin utgave 11. desember 1894 refererte Aftenposten fra Tønsberg blads omtale av begravelsen, som samlet en stor folkemengde (utdrag):
| Under tonerne af Chopins sørgemarch bares kisten ud fra kirken af hvalfangerkapteiner. I spidsen for toget gik sømandsforeningerne (hvoriblandt Kristiania, Porsgrunds, Laurvigs, Sandefjords og Tønbergs) under fine faner. Som marschalker fungerede fabrikeier Isachsen og stortingsmand Knap. Derefter kom kommandør i marinen, Dannevig, som bar afdødes ordener, storkors og kommandørkors af St. Olaf. Efter afdødes slegtninge fulgte distriktets presteskab, statsraad Harbitz og amtmand Michelet, sorenskriver Schøyen, politimester Andersen og byens magistrat og formandsskab og øvrige kommunebestyrelse.
– Toget, hvori taltes 12 faner og bannere – deriblandt Svend Foyns borgerskoles med inskripsjon: «Vi lærer for livet» - gik gjennem Store Langgade, Møllergaden, Lille og Store Kammegaden – samtlige barstrøede – til kirkegaarden. … Paa det søndre hjørne af den gamle kirkegaard havde Tønsberg kommune reist en herlig æreport. … Fra ankomsten til graven fyredes minutskud fra Foyns paa havnen beliggende 4 hvalbaade. Jordpaakastelsen forrettedes af sognepresten. Sangen ved graven lededes af Tønsbergs stabsmusikkorps. Fanerne sænkedes over graven, der fyldtes med blomster. | ||
Galleri
Storgaten 54 i Tønsberg (nærmest) var Svend Foyns bolig.Foto: Stig Rune Pedersen
Svend Foyns arbeiderboliger i Tønsberg, oppført ca. 1860.Foto: Stig Rune Pedersen
Svend Foyn er gravlagt på Tønsberg gamle kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile fra Aftenposten 30.11.1894: utsnitt av nekrolog for Svend Foyn.
Motiv fra Svend Foyns gate i Tønsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Svend Foyns bedehus, Øvre Langgate 11 i Tønsberg, ble innviet 1876.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile Aftenposten 7. juni 1915: Omtale av avdukningen av Foyn-statuen i Tønsberg.
Kilder og referanser
- Aftenposten 30. november 1894.
- Aftenposten 11. desember 1894.
- Svend Foyn hos Norsk biografisk leksikon.
- Torøds, Aage Chrf. Svend Foyns Arbeiderboliger 1857 - 1982. Tønsberg 1983.