Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Sverre Støstad|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]].</onlyinclude> | '''[[Sverre Støstad|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]].</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Kreml.jpg|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}<onlyinclude> | {{thumb høyre|Kreml.jpg|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}<onlyinclude> | ||
Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i publikasjonen | Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i publikasjonen '''''[[17. mai]]''''' det året. Jf ''''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak.</onlyinclude> | ||
Det eiendommelige ved Sverre er ikke bare at han kommer fra ei lita inntrøndersk bygd, men hans politiske modning; hvordan han tar opp i seg ideer fra verden rundt seg. I 1908, 21 år gammel ble han altså fagorganisert, og samtidig ble han medlem av Det Norske Arbeiderparti, som var en helt vanlig prosess den gang. 10 år seinere; i 1918 er han blitt bestyrer av det faglige opplysningskontor i Trondheim etter først å ha blitt valgt til sekretær i [[Trøndelag faglige samorganisasjon]] i [[1915]]. Samorganisasjonen var som kjent en direkte følge av fagopposisjonen sitt arbeid. Dette vervet hadde han i 4 år, til han samme år, i [[1919]] ble engasjert som assistent ved arbeidskontoret i Trondheim, den gang en kommunal instans. | Det eiendommelige ved Sverre er ikke bare at han kommer fra ei lita inntrøndersk bygd, men hans politiske modning; hvordan han tar opp i seg ideer fra verden rundt seg. I 1908, 21 år gammel ble han altså fagorganisert, og samtidig ble han medlem av Det Norske Arbeiderparti, som var en helt vanlig prosess den gang. 10 år seinere; i 1918 er han blitt bestyrer av det faglige opplysningskontor i Trondheim etter først å ha blitt valgt til sekretær i [[Trøndelag faglige samorganisasjon]] i [[1915]]. Samorganisasjonen var som kjent en direkte følge av fagopposisjonen sitt arbeid. Dette vervet hadde han i 4 år, til han samme år, i [[1919]] ble engasjert som assistent ved arbeidskontoret i Trondheim, den gang en kommunal instans. | ||