Skribenter
1 271
redigeringer
→Bygningsarkeologiske undersøkelser: utvida
(koord) |
(→Bygningsarkeologiske undersøkelser: utvida) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen. | Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen. | ||
I 2020 ble det avdekket murrester ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes til borgens tidlige historie. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både | I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref> Dateringen er ikke entydig referert i tilgjengelig litteratur. Ifølge den refererte Aftenposten-artikkelen indikerte dateringa fellingstidspunkt, og dermed byggestart, allerede omkring 1220–1280. I sin egen presentasjon, oppga Hjelmeland C-14-dateringa til 1030–1080.<ref>Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]». Foredragsnotat ''[http://www.disenkolonial.no/?id=85 Breidablikkseminaret]'' 3. mai 2012.</ref> Det kan se ut som Aftenpostens reportasje blander sammen årringsdatering som kan gi huggeår, og C-14-datering som angir når det målte trevirket ble dannet. Hjelmelands egne opplysninger antyder at stokken var fra et tre som var i vekst allerede 220–270 år før vi vanligvis regner med at borgen ble påbegynt. Vi kan uansett ikke utelukke at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted. | ||
I 2020 ble det avdekket murrester av teglstein ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes typologisk til borgens tidlige historie. Teglstein er sendt til termoluminescens-datering, som kan fastslå når de ble produsert. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både nær dagens utgravning og lenger vest mot den seinere [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av et teglhvelv, og ifølge Tom Andersen virker det som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen som utvidet denne østover.<ref>[https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.</ref> | |||
==Seinere bruk og ombygninger== | ==Seinere bruk og ombygninger== | ||