Synagogen i Bergstien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man ''bima'', et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet.
Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man ''bima'', et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet.
Den [[hebraisk]]e innskriften over inngangen er et sitat fra Jesaja 56.7: « For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk».
==Under andre verdenskrig==
De to andre synagogene i Norge, den i [[Calmeyers gate]] i Oslo og den i [[Trondheim]], ble begge ødelagt av okkupasjonsmakta under [[andre verdenskrig]]. I Bergstien ble det merkelig nok bare mindre ødeleggelser, og spesielt viktig var det at torarullene ikke var ødelagt. Synagogen kunne dermed raskt tas i bruk, og ble viktig for gjenoppbygginga av det jødiske fellesskapet i Norge etter hvert som flyktninger kunne vende tilbake.


==Sikkerhetsproblematikk==
==Sikkerhetsproblematikk==
Linje 20: Linje 26:
* {{WP-lenke|Synagogen i Oslo|nb}}.
* {{WP-lenke|Synagogen i Oslo|nb}}.
* [http://www.nrk.no/norge/1300-mennesker-dannet-_fredens-ring_-utenfor-synagogen-etter-ungt-muslimsk-initiativ-1.12222551 1300 mennesker dannet «Fredens ring» utenfor synagogen etter ungt muslimsk initiativ] fra NRK, publ. 2015-02-21, lest 2015-02-23.
* [http://www.nrk.no/norge/1300-mennesker-dannet-_fredens-ring_-utenfor-synagogen-etter-ungt-muslimsk-initiativ-1.12222551 1300 mennesker dannet «Fredens ring» utenfor synagogen etter ungt muslimsk initiativ] fra NRK, publ. 2015-02-21, lest 2015-02-23.
* [http://www.dmt.oslo.no/no/joder_i_norge/historie/1900_-_1940/1910-1920%3A+Nye+oppgaver+-+store+l%C3%B8ft.9UFRjMXn.ips 1910-1920: Nye oppgaver - store løft] på DMT Oslos hjemmeside.


[[Kategori:Synagoger]]
[[Kategori:Synagoger]]

Sideversjonen fra 23. feb. 2015 kl. 10:34

Synagogen i Bergstien.
Foto: Grzegorz Wysocki (2007).

Synagogen i Bergstien er gudshuset til Det mosaiske trossamfund i Oslo, altså den jødiske menigheten i hovedstaden. Den ble innvia i 1920, og ligger ved side av menighetslokalene i Bergstien samfunnshus. Synagogen har plass til 340 personer, fordelt på 200 på grunnplanet og 140 på galleriet, normalt fordelt med menn på grunnplanet og kvinner på galleriet.

Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man bima, et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet.

Den hebraiske innskriften over inngangen er et sitat fra Jesaja 56.7: « For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk».

Under andre verdenskrig

De to andre synagogene i Norge, den i Calmeyers gate i Oslo og den i Trondheim, ble begge ødelagt av okkupasjonsmakta under andre verdenskrig. I Bergstien ble det merkelig nok bare mindre ødeleggelser, og spesielt viktig var det at torarullene ikke var ødelagt. Synagogen kunne dermed raskt tas i bruk, og ble viktig for gjenoppbygginga av det jødiske fellesskapet i Norge etter hvert som flyktninger kunne vende tilbake.

Sikkerhetsproblematikk

Synagoger har gjennom tida ofte vært mål for antisemittiske angrep. I september 2006 ble synagogen i Bergstien angrepet med skytevåpen. Tretten skudd ble avfyrt mot bygningen; det var ingen til stede der da dette skjedd. Det var allerede høyt fokus på sikkerhet ved synagogen, og etter dette ble det gjort flere tiltak for å avverge nye angrep. En kjent norsk islamist ble dømt for å ha avfyrt skuddene, men ble frikjent for delen av tiltalen som gikk på terrorhandlinger. I januar 2015 ble det på ny sterkt fokus på sikkerhet ved synagogen, etter at en synagoge i København hadde blitt angrepet av en soloterrorist. En person ble drept i dette angrepet. Det ble kort tid etter beslutta av Bergstien skal stenges for biltrafikk inntil videre, samt at vaktholdet styrkes.

Fredens ring rundt synagogen

Som et svar på trusselen tok muslimske ungdommer initiativ til å danne en «fredsring» rundt synagogen, der de skulle stå som symbolske skjold for å vise solidaritet med jødene. Det mosaiske trossamfunn tok dem imot, og omkring 1300 mennesker møtte opp og fylte området i Bergstien. Denne forbrødringen mot hat og terror mellom jøder og muslimer vakte internasjonal oppmerksomhet.

Mange i den jødiske menigheten var åpenbart rørt over det som skjedde, og rabbiner Michael Melchior avslutta sin tale med ordene «Allahu akbar», «Gud er stor» på arabisk. I senere år har dette utropet ofte blitt knytta til terrorhandlinger, som det siste en terrorist roper før han eller hun utløser ei bombe, men ved synagogen i Bergstien ble det brukt i sin egentlige betydning, som et bønnerop mot ekstremistene som en påminnelse om jødedommens og islams felles opphav; sammen med kristendommen utgjør de de abrahamittiske religioner som bekjenner seg til den samme gud, men som kjenner og forstår gud på forskjellige måter.

Kilder