Synnøve Brændshøi: Forskjell mellom sideversjoner
(Fikk ny informasjon rundt hennes biografi og virke av familien og endret deretter.) |
(lenker, korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg|miniatyr|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]] | [[Fil:MIA.SB.00001.25.jpg|miniatyr|Synnøve Brændshøi eksperimenterer med selfie-bilder i speilet. Bilde MIA.SB.00001.25, i samlingen til MiA Museene i Akershus. ]] | ||
'''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren. | '''[[Synnøve Brændshøi]]''' (født ''Løkken'' 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i [[Ullensaker]]) var fotograf på [[Gardermoen]]. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i [[Østerrikegata]], i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Fotografisk virke == | == Fotografisk virke == | ||
Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun drev fotoforretningen i Østerrikegata frem til 1964. Hun flyttet deretter virksomheten til et nytt familiehus i nærheten av | Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf [[Halvor Haslerud]] i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun drev fotoforretningen i Østerrikegata frem til 1964. Hun flyttet deretter virksomheten til et nytt familiehus i nærheten av [[Gardermoen skole]], hvor hun fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år til. | ||
I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen. | I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf [[Bodil Olsrud]], som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen. | ||
Nåværende revisjon fra 26. feb. 2024 kl. 10:03
Synnøve Brændshøi (født Løkken 29. februar 1916, død 6. mars 2013 i Ullensaker) var fotograf på Gardermoen. Hun hadde fotoatelier og arbeidet som selvstendig næringsdrivende fra 1942 til 1964. Fotoforretningen lå i Østerrikegata, i utkanten av Gardermoen militærleir kalt «Østerrike». Her drev hun med portrettfotografi og tok bilder av lokalbefolkningen og soldatene fra leiren.
Familie
Synnøve Brændshøi vokste opp på gården nordre Brudalen, Gardermoen. Hun var datter av Jenny Martha Johansdatter (1891–1972) og Emil Løkken (1890–1976). Hun giftet seg i 1946 med Knut Brændshøi og de fikk to døtre, Mette Synnøve Brændshøi Digerud (1947) og Kari Brændshøi (1950–2003).
Fotografisk virke
Hun var 16 år da hun startet å arbeide hos fotograf Halvor Haslerud i 1932. I starten arbeidet hun som hushjelp og assistent for Haslerud, og fikk etter hvert opplæring i det fototekniske arbeidet. Han var fornøyd med arbeidet hennes, og de to forble nære venner til hans død i 1942. Synnøve Brændshøi overtok selve driften etter ham og kjøpte forretningen i 1946. Hun drev fotoforretningen i Østerrikegata frem til 1964. Hun flyttet deretter virksomheten til et nytt familiehus i nærheten av Gardermoen skole, hvor hun fortsatte å ta fotooppdrag i 20 år til.
I starten av hennes virke brukte hun glassplater, og gikk etter hvert over til planfilm. Hun framkalte negativene i svart-hvitt i mørkerom, etterfulgt av retusjeringsarbeid. I 1954 dro Synnøve Brændshøi til Amerika for å besøke sin søster Eva Caspersen (f. Løkken), og kom hjem igjen med diverse fotoutstyr og malersaker. Hun begynte da med fargelegging av bilder for hånd, en teknikk kalt håndkollorering. Synnøve hadde kontakt med fotograf Bodil Olsrud, som hadde fotoatelier på Jessheim. De to hadde mye til felles da de begge drev med portrettfotografi og fotograferte militæret på Gardermoen.
Ettermæle
Brændshøi tok kurs i katalogisering, og foretok et omfattende katalogiseringsarbeid av foto i hennes private eie. Hun overleverte det meste av samlingen til Akershus Fylkemuseum rett før Gardermoen flyplass åpnet i 1998. Samlingen er en blanding av hennes og Hasleruds fotografier.
7 500 bilder var i MiAs eie fra før, og i november 2022 vedtok Museene i Akershus inntak av 1 000 negativer, fotoalbumer og fotoutstyr eid av datteren til fotografen Mette Brænsdhøi Digerud. Med forsknings- og formidlingsprosjektet «Ut i lyset! Kvinnlige fotografer i Akershus», arbeider MiA med formidling og publisering av bildene og biografiene til de glemte kvinnelige fotografene fra regionen.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Synnøve Brændshøi på Digitalt museum.
- Synnøve Brændshøi på KulturNav
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Romerikes Blad. Lillestrøm 6. april 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Synøve Brændshøi i Historisk befolkningsregister.
Eksterne lenker
|
Synnøve Brændshøi er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |