Synnøve Riste (1858–1889): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:
Ho var dotter av [[Rasmus Rasmusson Aarflot (1829–1888)|Rasmus Rasmusson Aarflot]] (1829–1888) og [[Ane Severine Andersdotter Aarflot (f. 1833)|Ane Severine Andersdotter Aarflot]] (f. 1833). Dei hadde ein stor barneflokk, der Synnøve var den eldste. Det vart heile tolv born, men berre fire av dei nådde vaksen alder Tre døde som spedborn, tre som småborn og to i ungdomsåra. Dei elleve yngre syskena til Synnøve var:
Ho var dotter av [[Rasmus Rasmusson Aarflot (1829–1888)|Rasmus Rasmusson Aarflot]] (1829–1888) og [[Ane Severine Andersdotter Aarflot (f. 1833)|Ane Severine Andersdotter Aarflot]] (f. 1833). Dei hadde ein stor barneflokk, der Synnøve var den eldste. Det vart heile tolv born, men berre fire av dei nådde vaksen alder Tre døde som spedborn, tre som småborn og to i ungdomsåra. Dei elleve yngre syskena til Synnøve var:


* [[Sivert Andreas Rasmussen Aarflot (f. 1860)|Sivert Andreas Rasmussen Aarflot]] (f. 1860).
* [[Sivert Andreas Rasmussen Aarflot (f. 1860)|Sivert Andreas Rasmussen Aarflot]] (1860–1861).
* Dødfødt dotter (1861)
* Dødfødt dotter (1861)
* [[Sivert Andreas Rasmussen Aarflot (f. 1862)|Sivert Andreas Rasmussen Aarflot]] (f. 1862).
* [[Sivert Andreas Rasmussen Aarflot (f. 1862)|Sivert Andreas Rasmussen Aarflot]] (f. 1862).
Linje 55: Linje 55:
I mars 1884 skrev ho til far sin, då ho hadde høyrd at [[Ristegarden (Volda gnr 30/8)|Garvarjorda]] i Volda skulle seljast på auksjon. Ho vona at faren kunne hjelpe dei, for der kunne dei få nok jord til å leve av, og hus stort nok til å starte ein folkehøgskule. Faren kjøpte garden, som siden vart kjend som Ristegarden, og dei to kunne flytte til ein betre heim sommaren 1884. Den sommaren fekk dei sitt andre barn, [[Olav Riste|Olav]].
I mars 1884 skrev ho til far sin, då ho hadde høyrd at [[Ristegarden (Volda gnr 30/8)|Garvarjorda]] i Volda skulle seljast på auksjon. Ho vona at faren kunne hjelpe dei, for der kunne dei få nok jord til å leve av, og hus stort nok til å starte ein folkehøgskule. Faren kjøpte garden, som siden vart kjend som Ristegarden, og dei to kunne flytte til ein betre heim sommaren 1884. Den sommaren fekk dei sitt andre barn, [[Olav Riste|Olav]].


1884 var òg eit stort år for norskdomsrørsla. Parlamentarismen vart innførd, og [[Johan Sverdrup]] frå [[Venstre]] vart statsminister. Målfolket sette straks i gong, og allereie tidleg i 1885 kravde 41 stortingsrepresentantar eit prinsippvedtak om jamstilling av landsmål og riksmål. I april 1885 vart det vedteke å gje pengar til landsmålskurs, og 12. mai kom vedtaket om jamstilling. Per Riste sette inn ein annonse i ''[[Fedraheimen]]'', der han inviterte til kurs i landsmål i Volda. Fjorten dagers kurs kosta to kroner, med avslag for fattige. Det var ikkje den folkehøgskulen han hadde drøymd om, men det var ein start. Ein av elevane på det første kurset, [[Jon Aasen]], starta kveldsskule då han kom heim til [[Hovdebygda]], og slik spreidde målarbeidet seg utover frå Per Riste sine kurs. I Volda var det ikkkje på langt nær alle som likte verksemda på Ristegarden. Det frilynte miljøet trekte ungdomane vekk frå bedehus og kyrkje, og landsmålet var fritenkjarane sitt språk.  
1884 var òg eit stort år for norskdomsrørsla. [[Parlamentarisme]]n vart innførd, og [[Johan Sverdrup]] frå [[Venstre]] vart statsminister. Målfolket sette straks i gong, og allereie tidleg i 1885 kravde 41 stortingsrepresentantar eit prinsippvedtak om jamstilling av landsmål og riksmål. I april 1885 vart det vedteke å gje pengar til landsmålskurs, og 12. mai kom vedtaket om jamstilling. Per Riste sette inn ein annonse i ''[[Fedraheimen]]'', der han inviterte til kurs i landsmål i Volda. Fjorten dagers kurs kosta to kroner, med avslag for fattige. Det var ikkje den folkehøgskulen han hadde drøymd om, men det var ein start. Ein av elevane på det første kurset, [[Jon Aasen]], starta kveldsskule då han kom heim til [[Hovdebygda]], og slik spreidde målarbeidet seg utover frå Per Riste sine kurs. I Volda var det ikkkje på langt nær alle som likte verksemda på Ristegarden. Det frilynte miljøet trekte ungdomane vekk frå bedehus og kyrkje, og landsmålet var fritenkjarane sitt språk.  


På hausten 1886 var det endeleg skipa folkehøgskule på Ristegarden. Då kom [[Rasmus Steinsvik]] til bygda. Han hadde gått på Voldens høiere Almueskole som sekstenåring, men måtte halde fram i Christiania då skulen vart nedlagd. Per Riste søkte om statsstøtte i 1887, og den 14. mai det året kunne Synnøve sin onkel Maurits Aarflot sende telegram frå hovudstaden om at den var innvilga. I byrjinga hadde dei kurs på berre ein månad, der det var undervisning på dagane og foredrag og diskusjonar på kveldane. Her gjekk det i målsak, kvinnesak, kristendom og litteratur. Sosialisten Henry George sin bok ''Fremskridt og Fattigdom'' fekk stor innverknad, og dei las til og med anarkisten Krapotkin sine artiklar «Anarkiets vitenskapelige grunnlag» og «Det kommende anarki». Fleire av dei tok til å meine at målsaka berre hadde meining om ein òg dreiv radikal politikk, og at ein måtte kjempe for å oppheve klassemotsetnadene i samfunnet.
På hausten 1886 var det endeleg skipa folkehøgskule på Ristegarden. Då kom [[Rasmus Steinsvik]] til bygda. Han hadde gått på Voldens høiere Almueskole som sekstenåring, men måtte halde fram i Christiania då skulen vart nedlagd. Per Riste søkte om statsstøtte i 1887, og den 14. mai det året kunne Synnøve sin onkel Maurits Aarflot sende telegram frå hovudstaden om at den var innvilga. I byrjinga hadde dei kurs på berre ein månad, der det var undervisning på dagane og foredrag og diskusjonar på kveldane. Her gjekk det i målsak, kvinnesak, kristendom og litteratur. Sosialisten Henry George sin bok ''Fremskridt og Fattigdom'' fekk stor innverknad, og dei las til og med anarkisten Krapotkin sine artiklar «Anarkiets vitenskapelige grunnlag» og «Det kommende anarki». Fleire av dei tok til å meine at målsaka berre hadde meining om ein òg dreiv radikal politikk, og at ein måtte kjempe for å oppheve klassemotsetnadene i samfunnet.
Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny