Telemarkskanalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. mar. 2014 kl. 21:03 av Serina Johansson (samtale | bidrag) (Arkivet etter Telemarkskanalene)
Hopp til navigering Hopp til søk
M/S «Telemarken» er en av de tre båtene som frakter turister på Telemarkskanalen.
Foto: Anne Solfrid Nygård (1995)

Telemarkskanalen er en vannvei mellom Skien og Dalen i Telemark. Den ble påbegynt i 1854, og i 1861 sto Norsjø-Skienkanalen ferdig. Resten, kalt Bandak-Norsjøkanalen, ble anlagt mllom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Atten sluser løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av Telemark fylkeskommune.

Kanalen var viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport på veinettet. I den nedre delen drev man helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av Union i Skien opphørte dette.

Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene M/S «Victoria» (1882), M/S «Henrik Ibsen» (1907) eller M/S «Telemarken», eller med småbåter. NRK sendte i 2012 programmet Telemarkskanalen - minutt for minutt, der man fikk følge ei reise langs kanalen i sin helhet.

Arkivet etter Telemarkskanalene

Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og lastene. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.

Arkivet er ved Statsarkivet i Kongsberg, og er på lista over Norges dokumentarv.


Kilder