Telemarkskjøring: Forskjell mellom sideversjoner
m (kat) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Telemarkskjøring''' er en tradisjonsrik [[ski|skiteknikk]] for å forsere bratt og snødekket terreng. Denne teknikken karakteriseres ved at skiene er festet til skistøvelen kun ved tåen og har løs hæl. Dette tillater stor bevegelighet, og er tydelig i den karakteristiske [[telemarksstilen|telemarksving]] med lavt tyngdepunkt, mellomrom mellom skistøvlene i fartsetningen, og tydelig bøy i begge knær. | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0042 1.jpg|[[Marius Eriksen (1886–1950)|Marius Eriksen sr]] demonstrerer [[Telemarksving]] til venstre i 1908.|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}} | ||
'''[[Telemarkskjøring]]''' er en tradisjonsrik [[ski (framkomstmiddel)|skiteknikk]] for å forsere bratt og snødekket terreng. Denne teknikken karakteriseres ved at skiene er festet til skistøvelen kun ved tåen og har løs hæl. Dette tillater stor bevegelighet, og er tydelig i den karakteristiske [[telemarksstilen|telemarksving]] med lavt tyngdepunkt, mellomrom mellom skistøvlene i fartsetningen, og tydelig bøy i begge knær.</onlyinclude> | |||
Telemark ble gjort internasjonalt kjent med [[Sondre Norheim]]. | Telemark ble gjort internasjonalt kjent med [[Sondre Norheim]]. | ||
Linje 6: | Linje 7: | ||
Norge har utøvere i verdenstoppen både på herre- og kvinnesiden. | Norge har utøvere i verdenstoppen både på herre- og kvinnesiden. | ||
==Telemarksving== | |||
Er en teknikk ved ''telemarkskjøring''. Tenker vi oss at indre ski blir hengende etter i en plogsving, så har vi en Telemarksving. | |||
Denne svingen kjennetegnes ved at indre bein ligger langt tilbake i svingen. Derved oppnår en stor stabilitet i lengderetningen i begynnelse av svingen. Tyngden hviler på forreste ski, noe som gir god styring. | |||
Passer godt for løssnø og i noe større fart. Særlig egnet som stoppesving på flate. Passer ikke i kronglete terreng, på hardt føre, for krappe påfølgende svinger eller bratte bakker.</onlyinclude> | |||
*Ytre ski, ubelastet og nesten flat på snøen, skytes langt fram samtidig som den vris ut i vinkelstilling. | |||
*Deretter kastes kroppstyngden raskt fra bakerste til fremste ski samtidig som kroppens vridning begynner. | |||
*Tyngden mest på ytre ski med godt bøyd kne på ytre ben. Kanting av ytre ski mot svingens avslutning med kroppen innover. | |||
==Se også== | |||
* [[Christianiasvingen]] | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Telemarkskjøring Wikipedia] | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Telemarkskjøring Wikipedia] | ||
* Petersen, Emil. ''Ski''. Gyldendal, 1934 | |||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Langrenn Artikkelen om Langrenn] på Wikipedia (bokmål/riksmål) | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Linje 19: | Linje 38: | ||
*[http://www.hit.no/ Høgskolen i Bø vil få trenerutdannelse] | *[http://www.hit.no/ Høgskolen i Bø vil få trenerutdannelse] | ||
[[Kategori:Skiidrett]] | |||
[[Kategori:Telemark fylke]] | [[Kategori:Telemark fylke]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 16. apr. 2024 kl. 12:25
Telemarkskjøring er en tradisjonsrik skiteknikk for å forsere bratt og snødekket terreng. Denne teknikken karakteriseres ved at skiene er festet til skistøvelen kun ved tåen og har løs hæl. Dette tillater stor bevegelighet, og er tydelig i den karakteristiske telemarksving med lavt tyngdepunkt, mellomrom mellom skistøvlene i fartsetningen, og tydelig bøy i begge knær.
Telemark ble gjort internasjonalt kjent med Sondre Norheim.
Telemark har siden introduksjonen av plaststøvler og carvingski på 1990-tallet hatt en markant økning i popularitet. Fra å ha blitt brukt mest utenfor preparerte løyper, er telemark takket være moderniseringen nå blitt vanlig også i skitrekk.
Norge har utøvere i verdenstoppen både på herre- og kvinnesiden.
Telemarksving
Er en teknikk ved telemarkskjøring. Tenker vi oss at indre ski blir hengende etter i en plogsving, så har vi en Telemarksving. Denne svingen kjennetegnes ved at indre bein ligger langt tilbake i svingen. Derved oppnår en stor stabilitet i lengderetningen i begynnelse av svingen. Tyngden hviler på forreste ski, noe som gir god styring.
Passer godt for løssnø og i noe større fart. Særlig egnet som stoppesving på flate. Passer ikke i kronglete terreng, på hardt føre, for krappe påfølgende svinger eller bratte bakker.
- Ytre ski, ubelastet og nesten flat på snøen, skytes langt fram samtidig som den vris ut i vinkelstilling.
- Deretter kastes kroppstyngden raskt fra bakerste til fremste ski samtidig som kroppens vridning begynner.
- Tyngden mest på ytre ski med godt bøyd kne på ytre ben. Kanting av ytre ski mot svingens avslutning med kroppen innover.
Se også
Kilder
- Wikipedia
- Petersen, Emil. Ski. Gyldendal, 1934
- Artikkelen om Langrenn på Wikipedia (bokmål/riksmål)