Thomas Heftyes gate

Mal:Thumb høyre

Thomas Heftyes gate i bydel Frogner i Oslo ble navngitt i 1891 etter forretningsmannen og friluftentusiasten, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-86), eier av storeiendommen Frognerseteren og initiativtaker til Den Norske Turistforening.

Thomas Heftyes gate går mellom Gabels gate og Frogner plass, og den krysser eller er tilstøtende til Lindemans gate, Solheimgata, Magnus Bergs gate, Eckerbergs gate, Odins gate, Bygdøy alle, Elisenbergveien, Gimle terrasse, St. Sunnivas gate, Tostrup terrasse, Sophus Lies gate og Fredrik Stangs gate.

  • Heftye bodde selv i en eiendom han kalte Frognæs i det som i dag er Thomas Heftyes gate 8 (britisk ambassadørbolig).
  • Fire ambassader har adresse til Thomas Heftyes gate: Den finske (nr. 1) , britiske (nr. 8) , østerrikske (nr. 19) og slovakiske (nr. 24).
  • Boligkomplekset Heftyeterrassen (nr. 42) fra 1913 er tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen.
  • I nr. 52 vokste Sonja Henie opp.


Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
3 1917 Villa, ambassadørbolig Villa tegnet av Arneberg for grosserer Hans Halvorsen. Fra 1983 tjenestebolig for den finske ambassadør til Norge (selve ambassaden ligger i nr. 1).  
21 1909 Villa, ambassade Oppført for grosserer Andreas Backer, arkitekt Christian Fürst. Nå østerriksk ambassade.  
24 1906 Villa, ambassade Opprinnelig villa, arkitekt Emil von Trepka. Bygningen huser i dag Slovakias ambassade.  
25 1892 Tømmervilla Oppført for grosserer P. Aamodt, arkitekt Sigurd Gulbransen.  
27 1925 Bygård Arkitekter E. T. Arnesen og R. Arnesen.  
42 1913 Boligkompleks, leiligheter Tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen.  
44 1915 Bygård Bygård i såkalt frognerjugend. Fra 1915, arkitekt Syver Nielsen.  
52 1916 Leilighetsgård Sonja Henies barndomshjem, arkitekt Syver Nielsen.  
60 1916 Bygård Bygård i frognerjugend, arkitekt Syver Nielsen.  

Kilder og referanser

  • Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000
  • Ole D. Bruun: Arkitektur i Oslo, Kunnskapsforlaget 1999.