Thorvald Astrup: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
*Hafslund hovedkontor, [[Slemdalsveien]] 37 i Aker (1911). | *Hafslund hovedkontor, [[Slemdalsveien]] 37 i Aker (1911). | ||
*Såheim kraftstasjon, Rjukan II, sammen med [[Olaf Nordhagen]] (1912). | *Såheim kraftstasjon, Rjukan II, sammen med [[Olaf Nordhagen]] (1912). | ||
*Tøyen Transformatorstasjon, [[Hovinveien (Oslo)|Hovinveien]] 1 i Kristiania (1915). | *Tøyen Transformatorstasjon, [[Hovinveien (Oslo)|Hovinveien]] 1 i Kristiania (1915), tidligere adressen [[Ensjøveien]] 2. | ||
*Rånåsfoss kraftstasjon (1920). | *Rånåsfoss kraftstasjon (1920). | ||
*Villa Lagaasen, Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss. | *Villa Lagaasen, Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss. | ||
Sideversjonen fra 25. jan. 2015 kl. 01:29
Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Kristiania, død 12. august 1940) var arkitekt med en stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikkbygg. Blant Astrups arbeider var Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for Tungtvannsaksjonen i 1943) og kinoen Soria Moria i Oslo.
Familie
Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann Harald Astrup (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880-1967). Han var bror av polarfareren Eivind Astrup (1871-95).
Liv og virke
Thorvald Astrup tok middelskoleeksamen i Kristiania i 1891 og gikk deretter på Kristiania tekniske skole. 1892-1893 fulgte han undervisningen i bygningsfag på Kunst- og håndverksskolen samtidig som han i feriene var assistent hos arkitekt Henrik Nissen.
I 1896 begynte Astrup på Technische Hochschule Berlin. Etter avsluttet utdannelse i Berlin i 1898 var Astrup førsteassistent hos Henrik Nissen. Rundt århundreskiftet var han utenlands med Statens reisestipend, og arbeidet blant annet en periode ved et akriktektkontor i London.
I 1901 åpnet Astrup arkitektpraksis i Kristiania, fra 1934 sammen med sønnen arkitekt Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) under firmanavnet Thorvald og Henning Astrup.
Thorvald Astrup var produktiv, og er kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikkbygg. Blant Astrups arbeider kan nevnes:
- Theodor Henrichsens Sjømandshjem i Oslo (1905)
- Kraftstasjonen i Tyssedal i Odda, Tysso I (1906).
- Tinnoset stasjon på Tinnosbanen (1909).
- Hafslund hovedkontor, Slemdalsveien 37 i Aker (1911).
- Såheim kraftstasjon, Rjukan II, sammen med Olaf Nordhagen (1912).
- Tøyen Transformatorstasjon, Hovinveien 1 i Kristiania (1915), tidligere adressen Ensjøveien 2.
- Rånåsfoss kraftstasjon (1920).
- Villa Lagaasen, Lysaker (1920), sammen med Ivar Næss.
- Skøyen Transformatorstasjon, Drammensveien 118 i Kristiania (1921).
- Telefonsentral, Frognerseterveien 23 i Aker (1922).
- Østmarkseteren i Aker (1926), brant i 1927, gjenreist i 1928.
- Hydrogenfabrikken på Notodden (1926).
- Kikutstua, Nordmarka (1926).
- Hydrogenfabrikken på Vemork (1928), målet for Tungtvannsaksjonen i 1943 (revet i 1977).
- Kinoen (senere kulturhuset) Soria Moria i Oslo (1928)
- Margarinfabrikken Norge på Bjølsen i Oslo (1929).
- Lambertseter Radio (1929).
- Sodafabrikken på Herøya (1933).
- Det Norske Medicinske Selskab, Drammensveien 44 i Oslo (1934-35), med sønnen Henning Thorvaldssøn Astrup.
Ettermæle
Mal:Thumb høyre I sin artikkel om Thorvald Astrup i Norsk biografisk leksikon beskriver Åse Moe Torvanger ham slik som arkitekt (utdrag):
| Astrups utvikling som arkitekt kan karakteriseres ved at bygningene frem til ca. 1920 var regionalt inspirerte og stedstilpassede, i 1920-årene gjorde nyklassisisme seg gjeldende og funksjonalisme i 1930-årene. Formspråket ble alltid tilpasset bygningenes funksjon med enkle, klart definerte bygningsvolumer og balanserte, dekorative elementer satt inn i og på rene flater og med en tydelig markering av inngangspartiet. | ||
Thorvald Astrup er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Galleri
Theodor Henrichsens Sjømandshjem i Oslo (1905).Foto: Stig Rune Pedersen
Hafslunds hovedkontor, Slemdalsveien 37 i Oslo (1911).Foto: Stig Rune Pedersen
Tøyen transformatorstasjon, Hovinveien 1 i Oslo.Foto: Chris Nyborg
Villa Lagåsen i Bærum kommune (1920).Foto: Stig Rune Pedersen
Skøyen transformatorstasjon, Drammensveien 118 i Oslo (1921).Foto: Stig Rune Pedersen
Slemdal telefonsentral, Frognerseterveien 23 i Oslo (1926).Foto: Stig Rune Pedersen
Østmarksetra i Oslo, reist 1926, brant 1927, gjenreist 1928.Foto: Stig Rune Pedersen
Det Medicinske Selskab, Drammensveien 44 i Oslo (1935).Foto: Stig Rune Pedersen
